Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Et av de viktigste tilskuddene for storfekjøttproduksjon

For produsenter av storfekjøtt er det ikke navnet på tilskuddet som betyr noe. Det er tallet, om lag 250 millioner kroner, som er avgjørende, skriver Erling Gresseth i Tyr. (Foto: Kristin Bergo)
For produsenter av storfekjøtt er det ikke navnet på tilskuddet som betyr noe. Det er tallet, om lag 250 millioner kroner, som er avgjørende, skriver Erling Gresseth i Tyr. (Foto: Kristin Bergo)

Ole Hammer Langleite fra Snåsa er leder i Urfe og i Økologisk Nord-Trøndelag. I Bondebladet nr. 13 kommer han med sine betraktninger rundt tilskudd til storfe. Langleite mener at tilskuddene til beite bør økes – og så langt er vi enig.

Men det er tydelig at miljøet rundt de gamle storferasene i Norge ikke er så stort. I hvert fall er det ikke stort nok til at han har kjennskap til hva storfekjøttproduksjon i Norge er. Langleite sier blant annet at han ikke tror det er så mange som er positive til å bruke skattepenger på et landbruk hvor okser står på innefôring og eter seks-sju kilo kraftfôr om dagen.

Produksjon av storfekjøtt, med basis i ammekua, er ikke en kraftfôrproduksjon, men en produksjonsform der dyra er på beite – noe innmark, men mest utmark. Kalven går med mor i seks måneder – og da er de på beite. Det er riktig at hanndyr over seks måneder ikke slippes på beite, men det gjelder i like stor grad okser av gamle raser, fordi hanndyrloven gjelder for dem også.

Annonse

Tyr har i sin visjon og avlsstrategi at vi skal avle fram dyr som er gode på å produsere kjøtt på norske ressurser, der gras – grovfôr og beite, er hovedingrediensen. Derfor har tilskudd til beite på inn- og utmark vært prioriterte satsingsområder og i jordbruksoppgjørene. Økt beitebruk av storfe i Norge skyldes økning i antall ammekyr.

Kvalitetstilskuddet ble innført i 2013. Årsaken var at økonomien i storfekjøttproduksjonen var dårlig og at Norge hadde en sjølforsyningsgrad på om lag 80 prosent for storfekjøtt. Det er blitt importert storfekjøtt for milliarder av kroner de siste 20 årene. Graslandet Norge kunne produsert dette selv, hvis lønnsomheten hadde vært bedre. En ønsket å prioritere denne produksjonen. Det var allerede gjort lignende grep for sauenæringa, der økonomien hadde vært katastrofal. Navnet kvalitetstilskudd fulgte med derfra.

Dette er ikke et tilskudd som sier noe om spisekvalitet, men det er et av de viktigste tilskuddene for norsk storfekjøttproduksjon. Økonomien fikk en stimulans gjennom innføring av dette tilskuddet, men sammenlignet med andre produksjoner i norsk landbruk, er det fremdeles dårlig økonomi i næringa.

Kvalitetstilskuddet kunne kanskje hatt et annet navn, men det er ikke noe annet tilskudd som har bidratt mer til at ammekunæringa har gitt gode bidrag til økt selvforsyning. For produsenter av storfekjøtt er det ikke navnet på tilskuddet som betyr noe. Det er en misforståelse. Det er tallet, om lag 250 millioner kroner, som er avgjørende for produsentenes lønnsomhet.

Lederen i Urfe og Økologisk Nord-Trøndelag burde holde seg for god til å angripe en produksjon som ammekunæringa, spesielt om han er opptatt av beite og norsk selvforsyning.

Neste artikkel

Ingen koronapakke til landbruket