Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Er konkurransen i meierisektoren god nok?

Prisutjevningen for mjølk: Intensjonen om konkurranse mellom Tine og de øvrige selskapene er for lengst oppfylt, slik at ordningen bør fases ut, skriver Lars Skaug. Bildet viser Tine-bilen i Nordrepollen, ei bygd i Kvinnherad kommune. Foto: Karl Erik Berge
Prisutjevningen for mjølk: Intensjonen om konkurranse mellom Tine og de øvrige selskapene er for lengst oppfylt, slik at ordningen bør fases ut, skriver Lars Skaug. Bildet viser Tine-bilen i Nordrepollen, ei bygd i Kvinnherad kommune. Foto: Karl Erik Berge

Landbruksdirektoratet med bistand fra Konkurransetilsynet har på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet utarbeidet en omfattende rapport om virkningen av de konkurransefremmende tiltakene i meierisektoren.

Prisutjevningen for mjølk er en solidarisk ordning som skal sørge for at alle mjølkeprodusentene i Norge får samme pris for mjølka, uavhengig av geografi, og hva mjølka brukes til.

De konkurransefremmende tiltakene er tredelt, og det er Synnøve Finden, Q-Meieriene og Rørosmeieriet pluss tre mindre aktører som nyter godt av dette.

Tiltakene er spesiell kapitalgodtgjørelse, særskilt distribusjonstilskudd og tiltak med differensierte avgifter og tilskudd. Tines konkurrenter har i løpet av ca. 20 år som ordningen har vart fått tilført ca. 2 milliarder kroner.

Tine hevder at ordningen aldri var ment å være evigvarende, og at konkurransen for lengst har gått seg til, slik at tiltakene nå bør opphøre. Både Synnøve Finden og Q-Meieriene later som om dette er nærmest være eller ikke være for dem.

Annonse

Styreleder for Q-Meieriene Kristine Aasheim hadde 13/12 -22 et innlegg under «Debatt» i avisa GD der hun nærmest «harselerer»med Tines disposisjoner, og hvordan Tine fremstiller denne saken. Viktigst av alt skriver hun, er at Q betaler inn ca. 80 mill. mer i avgifter enn de mottar i tilskudd hvert år.

Som nevnt skal alle produsentene i Norge ha mulighet for samme mjølkepris, uavhengig av geografi, og hva mjølka brukes til. Det er mjølk til konsum som er den mest lønnsomme bruken (det må betales inn avgift), mens smør og tørrmjølk er dårligst (mottar tilskudd fra prisutjevningen).

Når Q-Meieriene betaler inn mer enn de mottar, så er det fordi Q har overvekt av lønnsomme anvendelser i sin produksjon. Det er derfor «tendensiøst» av Aasheim å fremstille dette slik hun gjør.

Tine er pålagt å være markedsregulator, og plikter derfor å forsyne alle meieriselskaper som deltar i prisutjevningsordningen med norskprodusert mjølk, så langt dette er mulig. Det er nærliggende å tenke det er bekvemt for Tines konkurrenter og bare bestille det de trenger til sin produksjon, særlig frem mot helger, og ikke minst høgtidshelger. Tilsvarende ulemper for Tine?

Denne utredningen er nå ute på høring, og Sandra Borch har satt høringsfristen til 27. januar 2023. Undertegnede er av den oppfatning at intensjonen om konkurranse mellom Tine og de øvrige selskapene for lengst er oppfylt, slik at ordningen bør fases ut.

Neste artikkel

Med Tine-bilen mot Folgefonna