Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Endring av agronomutdanning svikter lærevillig ungdom

God utdanning: Dagens nødvendige utdanningsvei må ikke rives vekk fra de unge, mener rektor, inspektør og styreleder ved Tomb. (Foto: Tomb videregående skole)
God utdanning: Dagens nødvendige utdanningsvei må ikke rives vekk fra de unge, mener rektor, inspektør og styreleder ved Tomb. (Foto: Tomb videregående skole)

Anette Oppegaard Kvarme, inspektør, Morten Thomassen, rektor og Jarleif Nordheim, styreleder, Tomb videregående skole

På Tomb videregående skole har vi lang og god erfaring med dagens utdanningsmodell. Vi mener en omlegging vil gi tap av viktig kompetanse. Fremtidige bønder vil bli sviktet på viktige områder.

Bondelaget og FRNA (Faglig råd for naturbruk) har gått inn for en agronomutdanning med to år på skole og to års læretid. Bondelaget omtaler utdanningen som en fagarbeiderutdanning hvor kandidater blir godt rustet til jobber som avløsere.

Agronomutdanning med 2+2 tar mest hensyn til de som tar mål av seg til å bli praktisk utøvende agronomer, livet ut. De som skal bli våre fremtidige bønder, trenger solid teoretisk kunnskap. Elevene utdannes til en kapitalkrevende næring med svært beskjedne overskudd, og næringens små marginer setter krav til god kunnskap og forståelse for bedriftens økonomi.

På Tomb utdanner vi store kull på Vg3 landbruk hvert år, også voksne elever. Vi opplever at elevenes faginteresse og framtid i næringen, blir undervurdert i argumentasjonen for å legge om deres utdanningstilbud til 2+2.

Noen av hovedargumentene for omleggingen er å gjøre utdanningsprogrammet mer konkurransedyktig i forhold til andre yrkesfag, samt gi mer praksis i utdanningsløpet. Som en del av alle yrkesfagutdanninger, har dagens 3-årige løp et minimum av 20 – 30 prosent praksis i alle trinn.

Vi opplever agronomelevene som kunnskapstørste, selv i teorifagene de undervises i på Vg3 landbruk, og vi gjenkjenner ingen utfordring med manglende grad av selvstendighet hos dagens utdannede agronomer. Vår erfaring er ikke at elevene heller vi ha to års skolegang + to års læretid for å få tittelen agronom. Tvert imot opplever vi at mange hvert år velger et 4. år på skolebenken for å oppnå studiekompetanse + agronomutdanning i løpet av tilsvarende fire år.

Det norske landbruket er fortsatt preget av små driftsenheter og deltidslandbruk. Nibios driftsgranskninger viser at familien på garden jamt over henter kun 1/3-del av inntekten fra landbruket. 1/6-del kommer fra annen næring og skogbruk. Resten kommer fra lønnet arbeid utenom garden.

Aktive profesjonelle bønder har altså fort vekk et yrke ved siden av gardsdrifta. Dette betyr at det kreves to utdanninger for å sikre dem deres inntektsgrunnlag. For mange av de unge fremtidige bøndene vil det foreliggende forslaget til fireåring fagutdanning, blokkere for annen ønskelig og nødvendig utdanning. Landbruket risikerer å tape landbruksutdanning for sine beste kandidater.

Lønnsevnen på profesjonell landbruksdrift er ifølge Nibios tall mellom 145 og 170 kroner pr. time. Minstelønnen for ufaglærte ansatte er 149 kroner pr. time. Sosiale kostnader kommer på toppen. Mye av behovet for leid hjelp i landbruket de siste 30 år er blitt dekket opp av ufaglært utenlandsk arbeidskraft og økt mekanisering. Lite tyder på at norske gårdsbruk har de arbeidsplassene for ferdig utdannede fagarbeidere, langt mindre lønnsevnen, til å betale dem for arbeidet.

Det beskrives at modellen fortsatt skal favne bredt og være relevant for de som skal overta gård, men løsningene for dette er ikke beskrevet i forsøksmodell eller i innstilling for omlegging av modellen. Det er en forståelig tanke at all yrkesfaglig utdanning ønskes tilpasset én og samme lest. Det er ikke til å forstå, at dette er en tilpasning til beste for ungdom som vil bli bønder. Et utdanningsprogram som ikke ruster de kommende bønder med avgjørende driftslederkompetanse, undervurderer deres rolle og deres mulighet til å lykkes i næringen.

Utdanningsmyndighetene har et stort ansvar for å gi elevene riktige verktøy i startgropa for å eie og forvalte Norges jord- og skogressurser, inkludert husdyrhold og familiers livsverk. En 2+2 modell vil ikke gi dem dette. Dagens nødvendige utdanningsvei må ikke rives vekk fra de unge, våre fremtidige bønder.

Neste artikkel

Hurra for fagbrev i landbruket