Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En opplyst GMO-debatt

I en artikkel i Bondebladet (16. juni 2022) skriver Øystein Heggdal om de store utfordringene verdenssamfunnet står overfor. Med klar adresse til GMO-nettverket konkluderer Heggdal med at klimaendringer, krigen i Ukraina og et matmarked i kaos må føre til at det blir slutt på «kjemifobi, GMO-angst og hysteri rundt moderne matproduksjon».

GMO-nettverket deler fullt ut Heggdals bekymringer knyttet til matproduksjon. Vi er derimot ikke like optimistiske som Heggdal i synet på at et frislipp av «agrobusiness» vil bidra til gode løsninger, hverken på kort eller lang sikt. Tvert imot støtter GMO-nettverket seg på de strategiene norske myndigheter og FN legger til grunn for økt matproduksjon gjennom bærekraftige matsystemer.

Sentralt i strategiene er nettopp at matproduksjonen må bli mer robust i forhold til ulike kriser. Målene er derfor økt bruk av lokale, fornybare ressurser, økt kontroll over produksjonsressurser for småbønder/fiskere og sist, men ikke minst styrking av lokale og regionale markeder.

Bruk av GMO i matproduksjon berører et vidt spekter av fagområder og interesser. Mat er et spørsmål om ernæring og helse, men også om biologisk mangfold, kultur og ikke minst maktforhold og fordeling av ressurser. For å kunne vurdere mulige positive og negative effekter ved bruk av en GMO, vil det være viktig å ha kunnskap om forholdene der den aktuelle GMO-en er tenkt brukt.

Vi har flere tiår bak oss med løfter om hvordan GMO skulle bidra til bærekraftig matproduksjon, løfter som i liten grad er innfridd. Er det grunn til å tro at neste generasjons GMO-er vil levere bedre? Dette kan vi bare få svar på dersom også de nye GMO-ene blir regulert etter genteknologiloven. Bare på den måten har vi mulighet til å si ja til de produktene som er trygge og kan bidra til bærekraftig utvikling, og nei til produkter vi ikke ønsker.

Med nye genredigeringsmetoder er det mulig å gjøre mer målrettede endringer i genomet og det er mulig å lage GMO-er uten å tilføre DNA fra andre arter. Men selv om CRISPR og andre genredigeringsmetoder gir flere muligheter, er det fortsatt usikkerhet knyttet til utilsiktede endringer i genomet, i organismen og ved utsetting i økosystemet.

Den norske genteknologiloven er 30 år i 2023. Med den raske teknologiske og samfunnsmessige utviklingen et det viktig at loven gjennomgås med sikte på oppdateringer og behov for eventuelle endringer. Samtidig er det grunn til å være stolt av at Norge var så tidlig ute med å stille krav til bærekraft, samfunnsnytte og etikk ved godkjenning av GMO-er. GMO-nettverket mener det er nødvendig med en modernisering av regelverket, men at hovedelementene i genteknologiloven bør videreføres.

I 2017 oppfordret GMO-nettverket regjeringen om å sette ned et offentlig utvalg for å se på muligheter og utfordringer knyttet til de nye metodene for genmodifisering. I 2020 ble det offentlige genteknologiutvalget utnevnt av regjeringen Solberg. Undertegnede er en av 12 medlemmer i utvalget. Vi skal etter planen overlevere vår rapport (NOU) 1. desember. Målet er at NOU-en skal bidra til økt kunnskapsgrunnlag og en opplyst samfunnsdebatt.

Neste artikkel

Muligheter for møte mellom FN, Russland og Ukraina om korneksport