Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Egenkapitalkostnader i landbruket

Det er skuffende at nesten hele Grytten-utvalget besto av personer som ikke ønsker å se det åpenbare: EK-kostnadene må synliggjøres og tallfestes for å gi politisk legitimitet til inndekning i inntektsrammen, skriver John Lilleborge. Foto: Anders Sandbu
Det er skuffende at nesten hele Grytten-utvalget besto av personer som ikke ønsker å se det åpenbare: EK-kostnadene må synliggjøres og tallfestes for å gi politisk legitimitet til inndekning i inntektsrammen, skriver John Lilleborge. Foto: Anders Sandbu

Det er store egenkapitalkostnader i norsk landbruk, og det er derfor gledelig at så mange nå ønsker å synliggjøre disse, herunder Dag Fossen i BB 27/10. Dette er helt avgjørende fremover. Det er derfor tilsvarende skuffende at nesten hele Grytten-utvalget besto av personer som ikke ønsker å se det åpenbare: Egenkapital-kostnadene må synliggjøres og tallfestes for å gi politisk legitimitet til inndekning i inntektsrammen.

Det er rart at Bjørn Iversen (BB 17/11) ikke ser det poenget, og det er ekstremt når han mener at nærmest alle landbrukspolitiske virkemidler forutsetter at bonden ikke skal kunne forente egenkapitalen. Det er feil, og landbruket kan ikke lenger reise egenkapital på ren dugnad.

Egenkapitalkostnader er reelle, og de blir ikke borte selv om Grytten-utvalget finner dem vanskelig å tallfeste. Å ikke tallfeste realøkonomiske kostnader i en kalkyle, innebærer implisitt at de settes til null. Det er i alle fall feil, hvilket gjelder også for Totalkalkylen.

Vi har lenge levd med kamuflasjen «vederlag til arbeid og egenkapital». Egenkapital har altså vært nevnt, men siden dette resultatmålet har vært siktet inn på samme utvikling som gjennomsnittlig lønnsnivå for industriarbeidere, så har rommet for (økte) egenkapitalkostnader vært lik null. At faglagenes representanter i Grytten-utvalget ikke distanserer seg fra dette, er mer enn underlig. At de også støtter fortsatt bruk av nedskrevet historisk kost (bokført kapital) som verdi på totalkapitalen, fordi dette er lett tilgjengelig, er også uhyre svakt.

Annonse

Kjernen i EK-spørsmålet ligger i inntektssammenligningen. Hvis egenkapitalkostnadene ikke trekkes ut av inntektsbegrepet, må sammenligningsgruppen være andre selvstendige næringsdrivende med tilsvarende like mye kapitalbinding pr. årsverk. Det vil være vanskelig både å finne og å få politisk aksept for. Industriarbeiderlønn bør derfor fortsatt være sammenligningsgruppe. Industriarbeiders lønn skal som kjent ikke forrente eiers investerte kapital i bedriften. Etter fradrag for egenkapitalkostnader er derfor «Jordbrukets lønnsevne» det nye inntektsbegrepet som må beregnes.

Landets bønder må kreve reelle tall i grunnlagsmaterialet, også for kapital. Totalkapitalen fastsettes ut fra aktivasiden i balansen, og gjenanskaffingsverdi må legges til grunn på driftsmidlene. Det reflekterer at kapitalen reinvesteres hver dag driften ikke legges ned. Egenkapitalkostnaden fremkommer da som restverdien etter fradrag for gjeld, og multiplisert med et risikojustert avkastningskrav (alternativverdi). Det vil ligge politikk i både oppskriving av bokførte verdier og i valg av avkastningskrav. Det er både politisk legitimt og fullt akseptabelt å legge forsiktige anslag til grunn. Maksimal kapitalavkastning er ikke målet for jordbruket.

Det viktigste er reelle verdier. Fossen poengterer «reell verdi på gårdene». Jeg må tillegge at bruttoinntektene i Totalkalkylen inkluderer all utbetaling til eierne fra landbrukets samvirkeforetak. Dette er inntekter som reflekterer at bonden både er råvareleverandør og eier i foretakene, med mål om god råvarepris og god egenkapitalrentabilitet. Det er i dag tunge investeringer i slaktelinjer og videreforedling av jordbruksråvarene, fram til alt fra servelat og ost til ferdig porsjonspakkede middager fra Fjordland.

Det kan ikke herske tvil om at den sysselsatte egenkapitalen i Nortura, Tine og Felleskjøpene bidrar vesentlig til Totalkalkylens inntektsside. Da hører også egenkapitalkostnadene med på kostnadssiden, også her basert på gjenanskaffingsverdi og behandlet på samme måte som øvrig egenkapital. Dette hopper Grytten-utvalget totalt bukk over, hvilket er en stor faglig svakhet.

Neste artikkel

Inntektsutvalget – en mulig konklusjon