Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Det uetiske er blitt normen

Da villreinstammen i Nordfjella sone 1 ble utryddet vinteren 2017/2018, ble en etisk grense overskredet. Senere er det uetiske blitt normen. Tiltakene mot hjortedyr som følge av ett tilfelle av skrantesjuke (CWD) på en villreinbukk på Hardangervidda i 2020, har vært drastiske og inngripende, og slik skal det fortsette.

De neste årene, til og med jaktåret 2024/2025, kan hjort og elg jaktes fra 15. august til 31. januar i 22 kommuner rundt Nordfjella og Hardangervidda villreinområder. Det betyr jakt enda lenger fram i yngletida og inn i den hardeste vintermåneden. Dette til tross for at det ikke er påvist klassisk CWD på hjort eller elg i Norge, etter testing av rundt 150 000 hjortedyr siden 2016.

I høringen som ble gjennomført i forkant av utvidet jakttid, la Miljødirektoratet til grunn at elg- og hjortekalvene vil være over 3 måneder gamle når jakta starter. Det er direkte feil.

Hjorteforsker Rolf Langvatn, som har studert eggstokkene til tusener av hjortekoller, har funnet at det er en topp av fødsler i juni og noe utover juli. For elg er normal kalvingstid fra midten av mai til midten av juni. Når jakta starter 15. august har knapt noen kalver rukket å bli tre måneder gamle. Mange er bare 1–2 måneder gamle. Små kalver blir lett liggende etter i en fluktsituasjon, med stor fare for at de mister mora.

Dette ønsker ikke Miljødirektoratet å ta hensyn til. De nevner heller ikke de seinfødte kalvene. Unge koller kommer vanligvis seinere i brunst enn eldre koller, og mangel på voksne hanndyr kan føre til sein bedekning, slik at kalvene kan bli født på ettersommeren og helt inn i jakta.

I tillegg til utvidet jakttid, der forvaltningen gir tilskudd til utflyging av døde dyr, har Miljødirektoratet dispensert fra kravet om godkjent ettersøkshund for hjort og elg som felles i Hardangervidda villreinområde. Uten ettersøkshund sier det seg selv at ettersøk vil være vanskelig, og i mange tilfeller umulig.

Annonse

Morløse kalver og mangelfulle ettersøk av skadeskutte dyr vil føre til store lidelser. Men aller verst stilt er kanskje villreinen. Villreinjakta utvides på Hardangervidda i 2022 og 2023, med tilgang til GPS-posisjoner som skal gjøre det lettere å jakte ned dyrene. I tillegg skal stammen strippes for de voksne bukkene. Målet er at andelen voksen bukk skal ned på tilnærmet null prosent.

Mattilsynet og Miljødirektoratet vender det døve øret til mot etiske innvendinger. For hvem skal grave fram tilstrekkelig vinterføde når de voksne bukkene er borte? Hvem skal sørge for at kalvene fødes tidlig nok på året til å rekke å vokse seg levedyktige før vinteren, når det er et minimum av voksne bukker igjen til å bedekke simlene?

I skrivende stund herjes det med villreinen på Hardangervidda. Flokkene jages fra skanse til skanse, mellom jegere som har tilgang til posisjonene deres. Slik må de fortsette å løpe for livet de neste ukene, på en tid når de normalt skulle hatt ro til å bygge opp livsviktige fettreserver. Dette kommer på toppen av andre menneskelige forstyrrelser, arealtap og klimaendring.

Dyrevelferd og dyrelidelser, og selv villreinens framtid, betyr lite mot at myndighetene skal vinne kampen mot CWD. I dette store spillet er dyrene bare brikker. De er lette å ofre når målet er å beskytte eksportnæringen. De «kloke hoder» har bare glemt en ting. Naturen er ikke et fjøs. Den lar seg ikke sanere. Hvis det finnes CWD-smitte i naturen, så finnes den i jordsmonnet, og den kan også fraktes videre med de tusener av sauer som er på gjestebeite. Et eventuelt smittestoff lar seg ikke utrydde uten å utrydde alt av hjortedyr. La oss inderlig håpe at det aldri skjer.

Tiltakene har gått for langt. De etiske grensene tøyes stadig mer, og det uetiske er blitt normen. Ett tilfelle av CWD rettferdiggjør ikke at dyrevelferdsloven tilsidesettes og at dyrene behandles som om de var uten egenverdi. Ingen viltbestander er blitt utryddet av CWD, det er tiltakene alene som har ført til utrydding. La naturen få fred – den klarer seg best uten vår innblanding.

Neste artikkel

Animalia skal vise fram kyllingproduksjon