Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Det haster med en ny hyttepolitikk

Ressursforbruket er uansvarlig høyt, og øker raskt. På Sjusjøen har strømforbruket doblet seg på få år, skriver Ole-Jacob Christensen. (Arkivfoto)
Ressursforbruket er uansvarlig høyt, og øker raskt. På Sjusjøen har strømforbruket doblet seg på få år, skriver Ole-Jacob Christensen. (Arkivfoto)

Hytter er så mye. Nylig var jeg på oppdagelsesreise på øyene helt innerst i Oslofjorden. Bare et steinkast fra rådhuset og containerhavna er man ute i skjærgården – et lite Sørlands-paradis midt i hovedstaden. Mange hytter er det også på disse små øyene. Lindøya har 289 hytter på bare 410 dekar, mens Bleikøya har 90 hytter på 84 dekar.

Tilsynelatende overbefolket – men vent litt! Størstedelen av øyene er friareal – åpent for både hytteboerne og strandhoggere som meg. På Lindøya er det også funnet plass til fotballbane, salamanderdam og musikkpaviljong med dansebane! Når man har fått så mye ut av så lite, kommer det av at plassen er godt nyttet. Hyttene er små, 30–50 m² i halvannen eller to etasjer, og de er plassert som en søt liten landsby med velstelte minihager.

Disse hyttene ble i stor grad oppført i mellomkrigstiden, men er senere modernisert, og tydeligvis stelt og vedlikeholdt med lidenskap og kjærlighet. Smått er godt – mener tydeligvis dette hyttefolket!

Lignende hytteområder finner man mange av i Danmark. Der er man vant med å dele på plassen. Ingen får breie seg, men til gjengjeld blir det plass til mange, og naturen blir ikke spist opp. Det viktigste med disse områdene – også for dem som har hytte der – er at minst mulig blir privatisert og avstengt, og at mest mulig er tilgjengelig for alle.

Utenfor storbyen Marseille finner vi også en slik intelligent hyttebebyggelse. I bunden av de mange dype fjordene utenfor byen, har heldige byboere sin cabanon – lille fiskerhytte i strandkanten, gjerne med brygge og båt nedenfor. Også her ligger hyttene tett samlet, men det gir dem bare en ekstra sjarm. Slike steder kommer så godt som aldri til salgs – har man en, holder man på den!

Annonse

En lignende bebyggelse har vi i de gamle uthavnene og fiskeværene – tett og trivelig – og ikke minst attraktivt. I sine områder er hytter og hus her blant de dyreste. Dette er altså ikke gammeldags. Siste trend innen arkitekturen er minihus – svært små hus med optimal plassutnyttelse og minimalt ressursforbruk.

Kontrasten er enorm i forhold til nye norske hyttefelt. Her er det ikke spart på noe, og minst av alt på plassen. Naturen bygges ned, naturinngrepene er enorme, og hyttene ser ut til å rope på oppmerksomhet. Ressursforbruket er uansvarlig høyt, og øker raskt. På Sjusjøen har strømforbruket doblet seg på få år.

En rekke rapporter viser at natur er blitt en knapphetsfaktor. Vi utrydder økosystemer, biotoper og arter i et rekordartet tempo – 1000 ganger raskere enn det som er naturlig. «Hvis man snakker om vesentlige endringer og ødeleggelser av funksjoner i forskjellige økosystemer, så er man der allerede i dag. Tidsaspektet er vanskelig, men vi snakker om få menneskegenerasjoner før vi vil se alvorlige konsekvenser. Altså ikke spesielt lang tid. Siden tidsperioden er såpass kort, må vi ta tak i dette i dag», sier professor Hans K. Stenøien ved NTNU.

Hvis Bleikøya eller Lindøya hadde vært bebygd etter dagens hyttefeltmodell, hadde det ikke vært en eneste kvadratmeter friareal og natur tilbake. Klarere kan det ikke vises at dagens modell ikke er bærekraftig – og må forlates raskest mulig.

Vi tar altså for stor plass, med hytter, hus, biler, veier og annen infrastruktur. Særlig alvorlig er det fordi mye av hyttebyggingen, først og fremst i skog og fjell, legger beslag på verdifulle beiteområder. Disse utmarksbeitene er de mest klimavennlige og klimarobuste ressursene vi har for husdyrproduksjon i en tid da mat i stadig større grad vil bli en global knapphetsfaktor. Kan et land med en selvforsyningsgrad under 40 prosent tillate seg dette?

Vi har noe å lære av folk som har brukt plassen effektivt. Hyttene på Løvøya og Bleikøya, cabanons utenfor Marseille eller våre egne uthavner viser at man kan få svært gode hytte- og bomiljøer uten å ødelegge naturen rundt. Vi spiser opp naturområdene bit for bit. Nye hyttefelt planlegges i stor stil – som om fjell og skog var ubegrensete goder. Det er de ikke, uansett om vi tenker på dem som friområder, beiteressurser eller økosystemer med uerstattelig biologisk mangfold. Kommunene kan ikke lenger la det skure. Det haster med en ny hyttepolitikk! •

Neste artikkel

Viken viser vei i klimakampen