Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Det handler om penger

– Vi må sammen arbeide for et landbruk der god dyrevelferd lønner seg for bonden, skriver Live Kleveland. (Foto: Stian Eide)

«Det handler om holdninger», skriver Grete Jørgensen (Nibio) i et innlegg om dyrevelferd i Bondebladet 15. august. At holdninger og røkterfaktoren er viktig for godt dyrestell, er dokumentert. Men er det bondens holdninger samfunnsdebatten bør dreie seg om? Dyrevernalliansen mener nei. Snille bønder gir ikke alene god dyrevelferd.

Høyt kjøttkonsum og intensivt landbruk har alvorlige konsekvenser for dyrevelferden. Norske husdyr er avlet til å vokse fort og produsere mye kjøtt, egg og melk. Den intensive avlen sammen med begrenset areal gir dyrene adferdsforstyrrelser, skader og sykdommer. Halebiting hos gris og bevegelsesproblemer hos Ross 308 er eksempler på dette.

Tilsyn og stell kan ikke kompensere for mange dyr på trang plass. Og skal du som bonde investere i tiltak som gir bedre dyrevelferd, er det ofte kostbart. For eksempel dersom du som svinebonde ønsker å doble arealet for slaktegrisene dine, slik at dyrene får bedre plass til å utføre naturlig adferd. Da har du to muligheter: å halvere antall dyr eller å investere i dobling av bygningsmassen.

Å halvere antallet dyr er det mest kostbare, selv om dette kanskje fremstår som mest fornuftig på grunn av overproduksjonen av svinekjøtt. Ved å halvere antallet dyr vil vederlaget til svinebonden gå ned med rundt 40 000 kroner per årsverk, viser rapporten «Differensiering av husdyrtilskot for gris» (Nibio 2019).

Annonse

Uten tilskudd eller mulighet til å ta ut merpris i markedet, er en slik forbedring ikke lett å gjennomføre. Også mindre tiltak, som å legge inn matter i fødebingene, koster penger. Liggematter vil minske forekomsten av bogsår, i tillegg til å gi bedre komfort for tusenvis av griser som nå må føde, die ungene og hvile på betong med litt strø. Liggematter koster rundt 3 000 kroner per fødebinge, og varer i rundt seks år.

En av løsningene på dette er at støtteordningene må vris til å belønne bedre dyrevelferd. Vi må sammen arbeide for et landbruk der god dyrevelferd lønner seg for bonden.

Jørgensen fra Nibio hevder i sitt innlegg at det ikke er påvist noen sammenheng mellom billig kjøtt og dårlig dyrevelferd. Men investeringer i dyrevelferd koster penger. Forskning viser også at antatt økonomisk gevinst påvirker bondens vilje til å investere i bærekraftig kjøttproduksjon.

Forbrukerne bør betale kostnaden for bedre dyrevelferd, enten ved at målrettede tilskudd til dyrevelferd inntas i jordbruksavtalen, eller ved at utsalgsprisen økes slik at den dekker tiltakene, eller en kombinasjon.

I den grad dyrevelferd avhenger av holdninger, er det først og fremst Bondelagets, Småbrukarlagets, Stortingsflertallets og Landbruksdepartementets holdninger til å prioritere dyrevelferd økonomisk som er avgjørende. Til syvende og sist handler dyrevelferd om penger.

Neste artikkel

Mener dyrlege-topp er "nedlatende"