Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Det er forskjell på svart asfalt og bærekraftig skogbruk

At det hogges noe gammel skog, betyr heller ikke at vi får mindre gammel skog, skriver Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund. Foto: Gina Aakre
At det hogges noe gammel skog, betyr heller ikke at vi får mindre gammel skog, skriver Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund. Foto: Gina Aakre

Å sammenligne skogbruk med varig nedbygging av natur, er ikke bare en fullstendig avsporing, det er også helt feil. Norge driver et av verdens mest bærekraftige skogbruk. Så godt som alt av skogbruket er miljøsertifisert og for hvert tre som hogges plantes det nye. Slik er skogen et kretsløp som sikrer oss og framtidige generasjoner fornybare produkter.

I en artikkel på forskning.no den 14. september uttrykker Ole K. Fauchald at å drive bærekraftig skogbruk kan likestilles med varig nedbygging av natur. Det er ikke riktig. Det å grave opp et areal for å bygge veier og industri, og deretter asfaltere over, er noe helt annet enn å bruke skogen i et evig kretsløp. Når vi fjerner skogen eller myra og bygger den ned, er det biologiske mangfoldet tapt.

I Norge er det drevet skogbruk på så å si alt skogareal i hundrevis av år. Ifølge forskere fra Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) er en del av de samme skogene som var kraftig uthogd på begynnelsen av 1900 tallet, i dag biologisk viktige gammelskoger. På samme måte vil skog som hogges i dag, etter hvert bli hjem for et mylder av arter og samtidig gi oss muligheter for å høste fornybart råstoff i tusener av år. Det skiller bærekraftig skogbruk fra varig nedbygging.

Å bruke skogen bærekraftig påvirker selvsagt naturen, men det er en vesentlig forskjell fra å bygge ned. Sertifisering er et viktig verktøy på svært mange samfunnsområder. Hensikten er at forbruker skal vite at produktet eller tjenesten oppfyller en standard, forskrift eller bærekraftskriterier. Miljøfyrtårn, Ø-merket, Fair Trade, Breeam og Svanemerket er eksempler på slike sertifiseringsordninger.

Et slikt verktøy brukes også i skogbruket. Som et av få land i verden, er så godt som alt skogarealet i Norge miljøsertifisert. Miljøstandarden heter PEFC Skogstandard og inneholder en rekke krav til hvordan man skal hogge og stelle i skogen. Standarden har langt strengere krav til miljø enn det lovreguleringen Norge krever.

Fauchald uttrykker null tillit til PEFC og dermed også til denne måten å organisere samfunnet på. Hvert femte år gjennomgås og forbedres sertifiseringssystemet PEFC. Myndighetene og mer enn 130 organisasjoner inviteres til å delta i dette arbeidet. I juni i år kom 15 organisasjoner, inkludert sentrale organisasjoner innen miljø, klima og friluftsliv frem til konsensus om en ny PEFC

Skogstandard. På bakgrunn av ny kunnskap og avveiing av ulike interesser, har arbeidet bidratt til et vesentlig miljøløft for reguleringen av norsk skogbruk. I tillegg foretas det en årlig en tredjeparts revisjon av sertifikatholderne i PEFC. Det betyr at selskaper som Norske Veritas og Intertek fortar en

Annonse

gjennomgang både av systemet og oppfølgingen av dette. Det kan vel vanskelig sies at dette er selskap som skogbruket har noen innflytelse over, slik Fauchald går langt i å antyde.

Fauchald sier videre at det ikke er mulig å få oversikt over skogbruksplaner og miljøregistreringer i skog, men dette stemmer ikke. Alt det vesentligste av denne informasjonen er offentlig tilgjengelig i innsynsløsningen «Kilden» som driftes av Nibio. Et par tastetrykk og du får kartfestet informasjon om livsmiljøer, nøkkelbiotoper, hvilken skog som er hogstmoden og hvor den eldste skogen er. Vanskeligere er det ikke.

Jussprofessoren er også kritisk til at det hogges gammel skog. Skogbruk innebærer nettopp at skogen hogges når den er hogstmoden. Avhengig av treslag og klimasone er dette normalt når trærne er 70–120 år gamle. Mange skogeiere skogen bli vesentlig eldre enn dette før den hogges. Dette til glede for de artene som trives best i gammel skog.

At det hogges noe gammel skog, betyr heller ikke at vi får mindre gammel skog. Tvert om viser Landsskogtakseringen, som systematisk har målt tilstanden i den norske skogen siden 1919, at mengden biologisk gammel skog er nær doblet de siste 15 årene (fra 6,9 til 12,8 prosent). Den eldste skogen med en gjennomsnittsalder på over 160 har i samme periode økt fra 1,6 til 3,6 prosent.

Når den samme statistikken viser at vi også får mer av andre viktige livsmiljøer for arter, som død ved, grove trær og løvskog, har skogbrukets miljøarbeid utvilsom bidratt til positiv utvikling for arter som lever i skog, stikk i strid med Fauchalds beskrivelse av «bratt nedgang for artene».

Et moderne og bærekraftig skogbruk kjennetegnes ved en god balanse mellom hensynene til produksjon, artsmangfold, klima og friluftsliv. Skogbruket i Norge har kommet langt, men skal videre til beste for folk og miljø. Debatten tar vi gjerne, men la oss ha som utgangspunkt at det er forskjell på svart asfalt og bærekraftig skogbruk.

Neste artikkel

Norge skal arrangere EM i skogbruksferdigheter