Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Den perfekte kyllingrase?

Intensiviteten i norsk kjøttproduksjon må ned, og da er utfasing av Ross 308 et opplagt tiltak, skriver Marianne Kulø er fagleder i Dyrevernalliansen. (Foto: Pål Thorvaldsen og Iselin Linstad Hauge)
Intensiviteten i norsk kjøttproduksjon må ned, og da er utfasing av Ross 308 et opplagt tiltak, skriver Marianne Kulø er fagleder i Dyrevernalliansen. (Foto: Pål Thorvaldsen og Iselin Linstad Hauge)

Marianne Kulø, fagleder i Dyrevernalliansen

Ross 308 er den mest anvendte kyllingrasen i Norge, til tross for betydelige velferdsproblemer. Derfor har vi i Dyrevernalliansen nå lansert en kampanje for å få skiftet den ut med bedre alternativer. Bonde og veterinær Trude Hegle omtaler imidlertid Ross 308 som den «perfekte rase». Til Bondebladet (25.6) henviser hun til kampanjen vår, og mener det er management, og ikke rase, som avgjør om dyrevelferden sikres.

Annonse

Det er helt klart mindre lidelse for Ross 308 når managementet er optimalt og levemiljøet er bedre enn forskriftens minstekrav. Men helselidelsene forsvinner ikke av slike forbedringer. Ross 308 er dessuten i mindre stand til å ta i bruk miljøberikelser, da den ikke klarer å være like aktiv som mer saktevoksende raser. Den vagler mindre og er mindre i stand til å bevege seg i høyden. Da beinhelse og halthet ble undersøkt på 50 norske gårder med Ross 308, fikk kun tre prosent av kyllin­gene påvist normal gange og 19 prosent var så halte at de var hemmet i å bevege seg.

Å skifte ut Ross 308, møter mye motstand. Det er krevende med en slik betydelig endring. Bøndene hos Norsk Kylling som har vært gjennom denne prosessen da Ross 308 ble skiftet ut med Hubbard JA787, rapporterer imidlertid om en bedre hverdag: Dyrehelsen er bedre, og det er triveligere å være i fjøset når mindre tid brukes på avliving og å plukke døde dyr. Et intervju med bonde Per Arne Borten gjenspeiler dette (Bedre Gardsdrift nr 8 2018). Han melder om en hyggeligere arbeidshverdag og en friskere kylling; «Det er åpenbart at de tåler mer enn hva vi er vant til fra før. Det kan virke som komfortvinduet er større, og at de tåler varmestress bedre. Mitt inntrykk er at de rett og slett er mer robuste.»

Et skifte er også en økonomisk investering. Det kan forklare hvorfor Nortura og Den Stolte Hane vegrer seg. Erfaringene hos Norsk Kylling viser imidlertid at kostnadene i selve produksjonen, kan være de samme. Hubbard-kyllingene er såpass friske at de tåler å vokse lengre, og har dermed høyere slaktevekt. Lavere dødelighet innebærer i tillegg en innsparing. Totalt benytter Norsk Kylling tre millioner færre kyllinger årlig, fordi de byttet rase til Hubbard. I tillegg er helsen og produktiviteten hos foreldredyrene betydelig bedre.

Dyrevernalliansen arbeider for å snu norsk landbruk i en mer dyrevennlig retning. Intensiviteten i norsk kjøttproduksjon må ned, og da er utfasing av Ross 308 et opplagt tiltak. Vi oppfordrer Nortura og Den Stolte Hane til å våge å ta spranget!

Neste artikkel

Mener lokal rovviltforvaltning blir dirigert