Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Coronaviruset: Kan reinsdyr bli våre nye mink?

Jo mer en dyrearts ACE2 ligner menneskets, jo lettere vil det teoretisk sett kunne smittes med SARS-CoV-2. Siden vi i dag kjenner til mye av DNA-sekvensen til en lang rekke dyrearter, er det en relativt enkel oppgave å sette opp en tabell over hvor ulike DNA-sekvensene som koder for ACE2 hos forskjellige dyrearter er, skriver Torstein Sandvik. (Foto: Mikael Breding/Mostphotos)
Jo mer en dyrearts ACE2 ligner menneskets, jo lettere vil det teoretisk sett kunne smittes med SARS-CoV-2. Siden vi i dag kjenner til mye av DNA-sekvensen til en lang rekke dyrearter, er det en relativt enkel oppgave å sette opp en tabell over hvor ulike DNA-sekvensene som koder for ACE2 hos forskjellige dyrearter er, skriver Torstein Sandvik. (Foto: Mikael Breding/Mostphotos)

Mange fulgte rapportene med utbredt SARS-CoV-2 smitte blant mink i Nederland og Danmark med uro, siden dette både kunne bli en potensiell kilde til muterte virus og et dårlig kontrollert reservoar for smitte tilbake til mennesker. Lenge før disse rapportene forelå hadde forskere allerede undersøkt om de andre husdyrartene vi mest omgås med var mottagelige for SARS-CoV-2 infeksjon, og ganske raskt frikjent både gris og fjørfe. Selv om det raskt kom enkelte rapporter om viruspositive hunder og katter, så tydet ingenting på at de var lett mottagelige eller kunne smitte mennesker eller andre dyr videre.

For å kunne formere seg må virus komme inn i en levende celle, og for å gjøre dette binder SARSCoV-2 seg til et overflateprotein som kalles ACE2. ACE2 er en reseptor som finnes hos de fleste dyr, men i litt forskjellige varianter. Jo mer en dyrearts ACE2 ligner menneskets, jo lettere vil det teoretisk sett kunne smittes med SARS-CoV-2. Siden vi i dag kjenner til mye av DNA-sekvensen til en lang rekke dyrearter, er det en relativt enkel oppgave å sette opp en tabell over hvor ulike DNA-sekvensene som koder for ACE2 hos forskjellige dyrearter er, og samtidig “oversette” disse til aminosyresekvensen til den delen av reseptoren som tar del i bindingen av S-proteinet til SARSCoV-2.

En slik studie, som ble publisert i september i fjor, grupperte ACE2 sekvensene til 410 hvirveldyr i fem risikogrupper etter hvor mottakelige de teoretisk sett ville være for infeksjon med SARS-CoV2. Ikke uventet var de fleste pattedyrartene som delte gruppen med størst risiko med mennesket menneskeaper. I motsatt ende av skalaen var bl.a. mink, forskjellige gnagere og flaggermus. I midterste gruppe endte de fleste ville og tamme drøvtyggerene opp, sammen med kattedyrene. I lavrisikogruppen var gris, hundeslekten, kameldyr og hesteslekten. Høyrisikogruppen inneholdt foruten hvaler og delfiner hamstere – og alle de tre undersøkte hjortedyrene; amerikansk hvithalehjort, den kinesiske davidshjorten, og vårt reinsdyr. Forfatterene av denne studien understreket at den var en teoretisk studie, og at den burde underbygges med eksperimentelle forsøk før man trakk endelige konklusjoner.

Annonse

For så vidt støtter tilfeldige observasjoner den teoretiske rangeringen av risiko, i og med at flere tilfeller av smitte hos kattedyr enn hunder har blitt rapportert; og ingen tilfeller hos gris eller hest, for å nevne noen dyrearter som oftest er i kontakt med mennesker. Det foreligger færre eksperimentelle studier, men et smitteforsøk med storfe viste nylig veldig lav mottagelighet, og ingen smitte videre. I forrige uke Men nylig forelå så foreløpige resultater fra en amerikansk forskergruppe, som hadde gjennomført et smitteforsøk med hvithalehjort. Den studien viste at samtlige podede dyr ble smittet, at de hadde en høy konsentrasjon av SARS-CoV-2 i neseslimhinnen, og at de skilte ut virus som igjen smittet ikke-podede kontaktdyr.

Sistnevnte forsøk er relevant for oss siden reinsdyr og hvithalehjort har identisk oppbygging av ACE2. Det er verdt å merke seg at ingen andre hjortedyr enn de tre nevnte var inkludert i den genetiske studien, så man kan ikke si at våre reinsdyr er de eneste hjortedyr som teoretisk sett er mottagelige for smitte med SARS-CoV-2. Men ingen andre av våre hjortedyr lever i samme grad i store flokker, og har samme grad av kontakt med mennesker.

Før man trykker på alarmknappen, og innfører spesielle karantenebestemmelser for reinsdyr, er det verdt å merke seg at strukturen til en dyrearts ACE2 ikke er ensbetydende med at denne reseptoren i samme grad er tilstede i luftveiene, en faktor som har betydning for spredning av et virus som smitter via luft. Det er heller ikke gitt at infeksjon med SARS-CoV-2 gir klinisk sykdom hos hjortedyr, men som ved alle infeksjoner er det ofte et samspill mellom det totale sett med smittestoffer et dyr er utsatt for, og dets miljø som bestemmer hva resultatet blir. Og om reinsdyr i likhet med hvithalehjort er like mottagelige for, og kan skille ut SARS-CoV-2 og smitte andre dyr eller mennesker i nærheten, kan vi teoretisk få en ny utfordring i håndteringen av pandemien i Norge. Kanskje verdt å undersøke nærmere?

Neste artikkel

Åpner opp for dagpendlere