Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Brunbjørn er sterkt truet i Norge

Mer enn 100 bjørner er skutt i Norge siden 2010, noe som direkte bidrar til å motarbeide Stortingets bjørnemål, skriver Arnodd Håpnes.  (Foto: Privat)
Mer enn 100 bjørner er skutt i Norge siden 2010, noe som direkte bidrar til å motarbeide Stortingets bjørnemål, skriver Arnodd Håpnes. (Foto: Privat)

Kristian N. Kvikstad beskylder meg og Naturvernforbundet for løgn i Bondebladet 24.08. Vi forholder oss til og videreformidler norske forskere sine konklusjoner og statens offisielle miljøstatus for bjørn i Norge. Ifølge Artsdatabankens rødliste for arter (2015) så er brunbjørn definert av fagfolk som sterkt truet (EN) i Norge.

Dette er konklusjonen til forskerne i tråd med Artsdatabankens definisjoner for rødlisting av arter. Myndigheter og politikere forholder seg til at bjørnen er sterkt truet i Norge. Alle som deltar i seriøs og saklig rovdyrdebatt forholder seg til dette faktagrunnlaget. Hvem er du som kaller oss alle løgnere?

Tidligere fantes brunbjørn så å si over hele landet. Tettest bestand fantes på Nordvestlandet, i Agder og Telemark. Midt på 1800-tallet levde det trolig 3000 bjørner i Norge. Gamle dagers tenkning ga utryddelsespolitikk og bjørnen var nesten helt borte i en lengre periode midt på 1900-tallet. I 1973 ble arten fredet av Kongen i statsråd. Det er i dag bare omkring 150 bjørner i Norge, og bestanden har variert mellom 166 individer (2010) og 125 individer (2017), langt under Stortingsvedtatt målsetting.

I 2019 ble det registrert 148 dyr som tilsvarer sju årlige ynglinger. Stortinget har vedtatt at vi skal ha minst 13 årlige ynglinger. Målet er aldri har nådd fordi det skytes for mye bjørn. 15 dyr ble skutt i jaktsesongen 2019–2020 ifølge SSB. Mer enn 100 bjørner er skutt i Norge siden 2010, noe som direkte bidrar til å motarbeide Stortingets bjørnemål. Når man skyter 10 prosent av en svært liten bestand, er det alvorlig. Det gir ingen bestandsøkning slik Stortinget har vedtatt.

Annonse

Svenskene skyter også 10 prosent av sin bestand. Men fordi det i Sverige er en stabil bestand på omkring 2900 bjørner så er det innenfor biologisk akseptable rammer å kunne skyte omkring 300 dyr uten at dette er kritisk for bestanden. Svaret til Kvikstad er at svenskene har bygd opp en relativt robust brunbjørnbestand som tåler noe jakt. En 20 ganger større bestand kan også forvaltes med større fleksibilitet i motsetning til hva den minimale og ikke levedyktige norske bjørnebestanden tåler.

Brunbjørnens status på verdensbasis er, som Kvikstad påpeker, livskraftig. På tross av det har altså hver enkelt nasjon et bevaringsansvar og forpliktelser til å sikre artsmangfoldet nasjonalt innenfor hvert land sine respektive grenser. Bernkonvensjonen og annet internasjonalt avtaleverk slår fast at signaturlandene har selvstendig ansvar for å ta vare på trua arter og andre naturlig forekommende arter i levedyktige bestander. Norge er en selvstendig nasjon med egne lover og forpliktelser.

I naturmangfoldlovens §5 slås følgende fast: «Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av.»

Vi må også minne om at arten brunbjørn består av flere underarter og mer enn 20 varianter som ikke er genetisk og taxonomisk avklart. Best kjent er Kamtsjatkabjørn i Øst-Sibir, Kodiakbjørn og Grizzlybjørn i Nord-Amerika, genetiske underarter av brunbjørn. Noen forskere mener også at skandinavisk brunbjørn er en genetisk variant. Det er viktig å minne om dette, siden biologisk mangfold skal bevares på tre nivåer: økosystemnivå, artsnivå og genetisk nivå.

Også mange andre arter er rødlista eller truet i Norge, men har levedyktige bestander globalt. Jeg kan raskt nevne ulv, fjellrev, elvesandjeger, storsalamander, rød skogfrue og svartkurle som noen eksempler. Fjellreven er kritisk truet i norsk natur, men også den har livskraftig bestand globalt. Forskere gjør en stor innsats for å redde arten. Myndighetene bevilger penger og prioriterer å bevare fjellreven i norske fjell.

Avslutningsvis påstår Kvikstad at «I Norge finnes det ingen sterkt trua rovdyrarter.» Gaupe, bjørn og jerv er definert som sterkt truet (EN) mens ulv og fjellrev er definert som kritisk truet (CR) av Artsdatabanken. Dette er basert på grundige forskervurderinger. Dette er også norske myndighetenes offisielle status på disse dyrene. Det samme faktagrunnlaget ligger eksplisitt til grunn for Stortingsforlikene og for rovdyrnemndenes mandat. Dette formidler også Naturvernforbundet. Det bør være et tankekors for Kvikstad at han er ganske ensom med sitt helt motsatte syn på dette faggrunnlaget. Et tips er å delta på seriøst grunnlag – eller la være. •

Neste artikkel

Mattilsynet-direktør står fast ved aktivitetsforbudet