Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Borch, planting og råte

Granrotkjuke: Finn Gjems vil ha større innsats mot råtesoppen granrotkjuke. Foto: Erling Fløistad
Granrotkjuke: Finn Gjems vil ha større innsats mot råtesoppen granrotkjuke. Foto: Erling Fløistad

Det er, med rette, økende interesse for skog og skogbruk. Skogen tar opp en vesentlig del av våre CO2- utslipp så det skulle bare mangle at vi ikke gjorde vårt beste for å ta vare på, og videreføre, denne ressursen, for oss selv, og for kommende generasjoner.

Landbruks- og matminister Sandra Borch gikk i Bondebladet nr. 20 sterkt inn for økt skogplanting. «Skogplanting er noe av det billigste vi kan gjøre for klimaet», sa Borch. Jeg har selv bidratt til dette ved å ha produsert skogplanter gjennom 60 år og dermed vært med på både oppturer og nedturer hva gjelder planteaktivitet. Jeg er fortsatt en faktor i dette med skogplanting og gleder meg over denne positive utviklingen.

Hver høst tar jeg med 5.-klasser på «skogdager». Der har vi mange temaer, blant annet får elevene prøve seg på planting. Elevene forbauses over å høre om alt man kan lage av tre, og at tiden fra plante til stort tre er så lang, ikke som hos bonden der vekstsesongen vanligvis er 4–5 måneder.

Vi har for tiden brukbare priser og høy avvirkning, men det kan hogges og plantes mer. Imidlertid er det et men. Kan vi si at vi har en god skoghelse i skogen vår, er den frisk og rask? Dessverre er det slik at rotråte er et stort problem i store deler av skogen. Denne forårsakes hovedsakelig av en råtesopp som heter Heterobasidion annosum, eller granrotkjuke på norsk, som regel bare rotkjuke.

Forskere har kommet fram til at hvert fjerde-femte tre er angrepet av denne råten, med andre ord kan mer enn 20 prosent av sagtømmeret bli vraket og i stedet bli betalt som massevirke. Det gir dårlig avkastning etter 80 år. En nabo hogg for få år siden 1000 m³, av disse var 600 m³ angrepet av råte.

Kort om råten: Når temperaturen er 4–5 grader og høyere er soppsporene fra rotkjuka i lufta og etablerer seg gjerne på fersk ved etter kjøreskader, eller på ferske stubber, og her starter prosessen. Sporene arbeider seg over tid innover i veden eller nedover i stubben og ut i røttene der den overfører smitte fra nabotrærne. Denne råtesmitten kan bli i jorda i lang tid framover. Med hogstsesong også i sommerhalvåret skjønner vi at det ligger godt til rette for spredning av råte. Og hva med de små plantene der jorda er råtesmittet. Er det en god planteplass ved siden av en råtten stubbe?

Annonse

Det finnes ett råtemiddel som alle forskere på råte går inn for, og som Mattilsynet har godkjent, det er Rotstop. Middelet består av sporer fra Pebliopsis gigantea, stor barksopp på norsk, og er et naturprodukt som dyrkes fram i Finland og som selges i alle skogbruksland på den nordlige halvkule, ikke minst i våre naboland. Rotstop som leveres på 50 milliliters flasker, blandes med vann, og sprøytes på stubben av hogstmaskin som har sprøyteaggregat, i det treet felles. Kan også påføres manuelt.

Påføringen forhindrer råtesoppen i å etablere seg og behandlingen, som har samme effekt som om du avvirker om vinteren, betegnes som et miljøtiltak og dekkes over skogfondskontoen. Middelet, som er ufarlig for dyr og mennesker, tar ikke bort allerede etablert råte, men sikrer mot framtidig angrep.

Sandra Borch er, som minister, å betrakte som norske skogers mor. Hun kan gjennom sitt apparat gå inn for at flere skogeiere i råteutsatte områder får kjennskap til ordningen og at organisasjonene med sin kunnskap følger opp. Et slikt initiativ vil være svært bra for miljøet, skogøkonomien og de kommende generasjoner.

Finn Gjems er eier av Granli Planteskole, eneforhandler av Rotstop i Norge.

Neste artikkel

Slik gikk det under rødgrønt og borgerlig styre