Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Blir ulvestammen holdt i live for sin egen – eller for vår skyld?

Bildet viser en hannulv felt i Rendalen i juni 2018. Foto: Statens naturoppsyn (SNO)
Bildet viser en hannulv felt i Rendalen i juni 2018. Foto: Statens naturoppsyn (SNO)

Reetablering av en norsk ulvestamme og forvaltning av denne har vært/er preget av sterke interessekonflikter. Men hva med dyrene selv og deres ve og vel?

Ulv er et revirhevdende rovpattedyr som lever i familiegrupper. Arten finnes over store deler av dennordlige halvkule. Gjennomsnittlig revir til en flokk er på ca. 1000 kv.km. Ulv er avhengig av tilgang på animalsk fett/protein. En voksen ulv må i gjennomsnitt ha 2–3 kilo kjøtt daglig. Pga. interessekonflikter med landbruket var den i 1960 utryddet i Skandinavia. Senere reetablerte den seg ved innvandring av dyr fra Russland og Finland. Ulven ble varig fredet her i landet i 1973.

Ulven er rødlistet og underlagt offentlig forvaltning. Den rene norske stammen teller i underkant av 60 dyr, En så liten populasjon har utfordringer med bl.a. innavl. Det er etablert en ulvesone i den sørøstlige del av landet. Det er kun i denne sona at ulven skal kunne formere seg, 4-6 kull/år, hvorav tre helnorske. Regulering av bestanden skal skje ved lisensjakt og uttak av skadedyr.

Som nevnt trenger ulven som lever på en smal næringsnisje, store arealer til seg og flokken. Elg og sau på beite beskattes hardest, eksempelvis vil et revir ta ut ca. 120 elg/år. Mens villmarkspreget natur i Norge rundt 1900 utgjorde ca. 50 prosent av landarealet er det samme tallet for f.eks. Sør-Norge på <5 prosent og det skrumper raskt.

Menneskelig aktivitet som veier, energianlegg, hyttebygging, skogsdrift, turistaktiviteter, snøskutertrafikk mm er med å bryte opp sammenhengende naturområder som ville dyrearter er avhengige av. Dette har bl.a. ført til at ulven i sitt næringssøk er tvunget tettere inn på «sivilisasjonen».

I forvaltningen står beitenæring/jegere/lokalbefolkning steilt mot ulveforkjemperne. De første ønsker ulven bort, de siste at den skal bli og ekspandere. Men felles for de begge er at de tenker sak/egeninteresser og der ulven lett blir salderingspost.

Forsnevring og oppstykking av revir, støy, jaget av snøscooter og helikopter både under jakt og innhenting av prøver; innavl etc. er etter min mening ikke forenlig med god dyrevelferd og livskvalitet for ulven. Det kan i stedet bidra til kronisk stress.

Det er vel og bra å gjøre en innsats for truede dyrearter, men da må de ha egnede leveområder/levevilkår. I en landsdel der villmarkspreget natur snart er historie, har de etter min mening ikke det. Da må en spørre seg; Blir ulvestammen holdt i live for sin egen – eller for vår skyld?

Neste artikkel

Rovdyr er nøkkelarter i faunaen