Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bestandsskogbruket – hvem farer med visvas?

Det er neppe noen som mener at vi skal la være å hogge skogen i Norge, men mange av oss er bekymret for hvordan framtidsskogen vil bli, skriver Olav Hjeljord. (Arkivfoto)
Det er neppe noen som mener at vi skal la være å hogge skogen i Norge, men mange av oss er bekymret for hvordan framtidsskogen vil bli, skriver Olav Hjeljord. (Arkivfoto)

Gunnar Kvaal mener øyensynlig at moderne skogbruk ligger nær opp til skogens naturlige dynamikk. I sitt svarinnlegg til min anmeldelse av Gjermund Andersens «Nytt Skogbruk» er han klar på at «snauflater er et høyst naturlig fenomen i Norge».

Vel, naturlig forynges skogen ved brann eller stormfelling. Trærne blir igjen i skogen, stående etter brann og liggende etter stormfelling. Siden utvikles en urskog over flere hundre år til en mosaikk av enkeltbestand og enkelttrær av varierende tetthet, størrelse og alder. Et komplekst livssystem som er svært forskjellig fra en drevet produksjonsskog med jevn tetthet og lite død ved, hvor bestandene avvirkes i ungdomsfasen ved 60–120 års alder.

Nå er det neppe noen som mener at vi skal la være å hogge skogen i Norge, men mange av oss er bekymret for hvordan framtidsskogen vil bli. Skogen endres fra naturforynget til en plantet skog. Store strekninger domineres i dag av tette granplantinger med minimalt av biologisk mangfold. Til dels er den vanskelig å trenge igjennom. Andersen foreslår et mer naturnært skogbruk, med fleraldrede bestand og kontinuerlig kronedekke.

Kvaal mener Andersen og undertegnede overser 100 år med skogforskning. Her bør han feie for egen dør. Agnar Barth, professor ved Norges landbrukshøgskole skrev i 1916 en brannfakkel av en artikkel «Norges skoger med stormskritt mot undergangen». Her påpekte han den ødeleggende virkningen av tidligere tiders dimensjonshogst. Barth argumenterte for en overgang til et fleralderskogbruk med yngre og eldre trær i blanding, ikke ulikt Andersens metode, og var sterkt imot bestandsskogbruket. Men det siste hadde også sine talsmenn, som til slutt gikk av med seieren.

Kvaal er ikke nådig mot undertegnede: «.. professoralt visvas og misbruk av hans professortittel». Jeg får trøste meg med at jeg er i godt selskap. En av redaktørene i vårt fagtidsskrift «Norsk Skogbruk», Johs. Bjørndal, skriver som følger i en anmeldelse av Andersens bok: «Den kan anbefales for alle som har tenkt den tanken at dagens skogbruk drives litt vel skjematisk…». Antakelig også visvas etter Kvaals mening.

Neste artikkel

Lovende resultater på treverk med sitronsyre og sorbitol