Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bærekraftige ernæringsråd trenger jording

Verst er når rødt kjøtt vurderes i kategori med bearbeidede kjøttprodukter og ultraprosesserte varer som man helst ikke bør spise, skriver Trond Ivar Qvale. Halvor Midtsundstad bak på bildet. Arkivfoto: Bondebladet
Verst er når rødt kjøtt vurderes i kategori med bearbeidede kjøttprodukter og ultraprosesserte varer som man helst ikke bør spise, skriver Trond Ivar Qvale. Halvor Midtsundstad bak på bildet. Arkivfoto: Bondebladet

Nye nordiske ernæringsråd er i støpeskjeen, med mål om bærekraft. Foreløpig er signalene at konsumet av rødt kjøtt skal ytterligere ned.

Metanutslipp fra drøvtyggere er et blindspor i klimadebatten. Ifølge Dr Myles Allen, Oxford University, tar kurap fokus vekk fra det virkelige problemet, fossilt brensel. Drøvtyggere slipper ut metan i det grønne karbonkretsløpet som raskt brytes ned. Dyr i oppdrettsanlegg vil ha et større klimaavtrykk enn dyr på beite gjennom bruk av soya, fôrproduksjon, gjødsellagring og transport.

Hvis dyra beiter vil sollys spalte vanndamp fra frodig gras til H+ og OH-, hvoretter OH- reagerer med metan til oksygen og CO2 (fotooksidasjon, Walter Jehne). CO2 fanges naturlig og effektivt ved målretta beiting, slik de ville dyra utnytter fotosyntesen optimalt. Analyse fra White Oak Pastures, USA, viser netto karbonfangst.

Kjøtt fra storfe som kun har gått på beite har gunstigere fettsyrebalanse, mer vitaminer, antioksidanter og betakarotin enn kraftfôrbasert kjøtt. Kjøtt fra begge disse kategoriene er likevel generelt bra for folkehelsen, ja en god forsikring for barn, gravide og eldre mennesker.

Problemet er sammenligning med importkjøtt som kan inneholde antibiotika, GMO og hormoner. Verst er når rødt kjøtt vurderes i kategori med bearbeidede kjøttprodukter og ultraprosesserte varer som man helst ikke bør spise. Kjøtt er ikke kjøtt.

Vitaliteten i økosystemene er dramatisk redusert av vår forvaltning. I for stor grad har vi drevet «gruvedrift» på naturen, forstyrret dens evne til å reprodusere seg gjennom å redusere det biologiske mangfoldet av ville planter og dyr. Artenes habitater er redusert av nedbygging, overbeiting, fysisk og kjemisk forstyrring av jordlivet og brenning. Vi taper matjord. Over 40 prosent av verdens landområder er i ferd med å bli ørken som et resultat av slik forvaltning. FNs 17 bærekraft mål skal beskytte oss og økosystemtjenestene.

Annonse

Klimaproblematikken er en viktig del av bærekraftsmålsettingen. Et mål med bærekraftig matproduksjon bør følgelig være en reduksjon av, og om mulig å reversere, flukten av drivhusgasser til atmosfæren. Forsvinner matjorda er det tvilsomt om teknologien kan redde oss. Maten bør produseres med mest mulig direkte solenergi, helst uten veien om fossile kilder, og med lokaltilpassede, effektive og bærekraftige metoder.

Dyreriket, planteriket og mineralriket har alltid vært livets fundament. Med energi fra sola sørger samspillet mellom planter og dyr for å aktivere mineralenes og vannets kretsløp. Et fascinerende samspill lar plantene nyttiggjøre seg mineraler fra jorda frigjort av aktiviteten til sopp og dyreliv over og under jordskorpa. I naturen finnes ingen monokulturer, kun et brutalt og mangfoldig nettverk der det gjelder å spise eller bli spist.

Livssyklusene avløser hverandre for dyr og planter. Døden er grunnlaget for livet, et faktum som ser ut til å provosere enkelte miljøer, men ingen kan spise uten å ta liv. Spørsmålet er hvor man setter grensen for hva man kan drepe. Oppbygging av fruktbar matjord med et økende karbonlager i jorda avhenger av vitale økosystemer.

Bondens oppgave er ikke lenger kun å produsere mest mulig billige kjøttvarer. Oppgaven er å bygge jordsmonn, stabilisere og redusere klimaeffekter som flom og tørke, øke matsikkerheten og mattryggheten samtidig som vi får sunnere produkter og senker metanutslippene fra husdyrproduksjonen.

De «internerte» husdyra, spesielt drøvtyggerne, må ut på markene, ut i naturen, for å erstatte funksjonene til utryddede eller reduserte arter ved beiting, gjødsling og tråkking. De må brukes som verktøy til å holde økosystemprosessene i gang, gjenoppbygge grunnlaget for å fø en stadig mer sulten verden, levende matjord. Uten jord intet liv, uten liv ingen jord.

Neste artikkel

Får reaksjoner på kjøttforskning