Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Alle kan satse på bedre dyrevelferd

Øystein Heggdal kritiserer fjøsene for å bygges «over hodet til gårdbrukerne», men glemmer samtidig at dette i praksis innebærer større areal og langt bedre velferd for de millionene av kyllinger som skal tilbringe hele sitt liv der, skriver Live Kleveland. (Foto: Stian Eide)
Øystein Heggdal kritiserer fjøsene for å bygges «over hodet til gårdbrukerne», men glemmer samtidig at dette i praksis innebærer større areal og langt bedre velferd for de millionene av kyllinger som skal tilbringe hele sitt liv der, skriver Live Kleveland. (Foto: Stian Eide)

Forbrukere på jakt etter matvarer med bedre dyrevelferd, er dessverre nødt til å styre unna produktene fra Nortura og Tine. Landbrukssamvirkene har seg selv å takke for at dagligvarekjedene må gå i front for dyrevelferd.

I Bondebladet 1.mars uttrykker Øystein Heggdal bekymring for dagligvarekjedenes rolle i det norske matmarkedet. Han mener dette fører til at dyrevelferden blir «privatisert» og «utformet av aktivister». Bekymringen bygger tydeligvis på en misforståelse om hva Dyrevernmerket og Dyrevernalliansen er, som vi gjerne oppklarer.

Dyrevernmerket er en merkeordning for mat som kan brukes av alle som ved en uavhengig inspeksjon beviser at de oppfyller konkrete krav til bedre dyrevelferd. Kriteriene ligger åpent på dyrevernmerket.no. Det kreves ingen tilknytning til bestemte kjeder eller merkevarer, slik Heggdal synes å tro.

Dyrevernalliansen driver ikke med aksjoner, og tar sterk avstand fra vold og ulovligheter. Vi arbeider for å bedre velferden til dyrene som trenger det aller mest i intensiv husdyrproduksjon. Dette gjør vi gjennom påvirkning av myndigheter og næringsliv, samarbeid med bønder, og gjennom informasjon og holdningsskapende arbeid opp mot forbrukerne.

Heggdal skriver at kjedene har vokst mest i segmenter med økt dyrevelferd og økologi, men utviser liten forståelse for hvorfor dette har skjedd. Men det er ikke nødvendig å stirre lenge på kjøttdisken før forklaringen er nokså åpenbar: de kjedene som ønsker å tilby bevisste forbrukere noe mer enn betonggris og monsterkylling som har vært stuet sammen innendørs på minste lovlige areal, har lite annet valg enn å gjøre jobben selv. Ambisjoner for dyrevelferd utover forskriftens minstekrav har vært, og er fortsatt, nærmest totalt fraværende hos de tradisjonsrike merkevarene. Når skal de tilby produkter som utmerker seg på dyrevelferd?

På tross av all skepsisen sin, må til og med Heggdal innrømme at tilbakemeldingene fra bøndene hos Norsk Kylling er at de er svært fornøyde med endringene. Det stemmer. Kyllingbøndene rapporterer om en mer vital og aktiv kylling, og en hyggeligere hverdag i fjøset.

Heggdal kritiserer fjøsene for å bygges «over hodet til gårdbrukerne», men glemmer samtidig at dette i praksis innebærer større areal og langt bedre velferd for de millionene av kyllinger som skal tilbringe hele sitt liv der. Standard løsninger fra Fellesskjøpet eller Fjøssystemer derimot, legger så og si alltid lista på det aller laveste, lovlige nivået. Uavhengig av eieforhold, er dette ikke fremtidsrettet for norsk landbruk.

Alle som deler Heggdals bekymring for økt kjedemakt bør være pådrivere for at de bondeeide samvirkene også skal tilby forbrukerne å betale ekstra for bedre dyrevelferd. Dette kan de for eksempel gjøre ved å tilby produkter sertifisert med Dyrevernmerket. Stadig flere forbrukere er på vei til å innse at det laveste, tillatte nivået etter lovverket, rett og slett ikke er godt nok. Så lenge bondesamvirkene ikke tilbyr dyrene bedre forhold, og forbrukerne bedre valg i butikken, vil matvarekjedenes del av kaka trolig bare øke.

Neste artikkel

Nortura-sjef frykter samme EMV-utvikling på egg som kjøttdeig