Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ærlighet varer definitivt lengst

Foto: Anders Sandbu
Foto: Anders Sandbu

Da stortinget behandlet stortingsmeldingen om klimapolitikken, gikk debatten om kjøttavgift høyt. Det var hele tiden klart at stortingsflertallet Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ville gjøre et vedtak som klart slår fast at det ikke er aktuelt å innføre kjøttavgift i Norge.

Like før Stortinget skulle stemme over dette, ble det klart at Høyre og KrF også ville stemme for dette forslaget. Det er jeg glad for.

Det skapte reaksjoner i KrF og Høyre at jeg, før det ble stemt over forslaget, beklaget at Høyre og KrF ville stemme likt som Miljøpartiet i denne saken. Bidrog mitt utspill til å hindre det, så er jeg glad for det. KrFs andrekandidat i Rogaland likte imidlertid ikke å bli fortalt realitetene i saken, og har derfor sendt innlegg i ettertid med beskyldninger om at jeg lyger. Det er en sterk påstand, som jeg mener han ikke har dekning for.

Påstanden min om at Høyre og KrF var på feil side i denne saken er definitivt ikke suppe kokt på en spiker:

Vi vet erfaringsvis at Venstre styrer veldig mye i regjeringen når det gjelder saker knyttet til landbruk. Rovdyrpolitikken, forbud mot pelsdyr og forbud mot å bruke myr til matproduksjon er tre eksempler på områder der Høyre og KrF har overlatt styringen til Venstre.

Underveis i behandlingen av klimameldingen ble også vi i Sp kontaktet av folk i regjeringspartiene som var bekymret for retningen på det som var i ferd med å skje på landbruk og klima. De understreket viktigheten av at Sp, Ap og FrP sikret gode vedtak og flertallsmerknader på områder der Venstre hadde vunnet den interne drakampen i regjeringen.

Annonse

Det er rett at kjøttavgift ikke er nevnt i klimameldingen, men om det var helt opplagt at regjeringen ikke ville gå inn for kjøttavgift, så burde det ikke være noe problem å skrive det inn i meldingen, som konklusjon på et av de mest brennhete temaene i klimadebatten. Tausheten var påfallende.

Det som er klart i klimameldingen er at omlegging av matforbruket er en sentral del av klimapolitikken. Det er satt konkrete mål om utslippskutt gjennom mat, og godt skjult har regjeringen denne åpningen for alle andre tiltak, inkludert kjøttavgift: «Skulle verkemidla likevel ikkje få den ønskte effekten på kosthaldet, vil ein kunne justere verkemiddelbruken undervegs i perioden og i takt med meir kunnskap om kosthaldet til ulike delar av befolkninga.» Regjeringa åpner altså for andre virkemidler. Det er ikke nødvendig med mye fantasi for å tenke seg at avgift er et slikt virkemiddel. Derfor var det viktig for oss å slå fast at det ikke er aktuelt med en kjøttavgift.

Når Stortinget behandler saker, så skjer først behandlingen i en av stortingskomiteene. Klimameldingen ble behandlet i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget. De lager et dokument, innstillingen, der alle partiene skriver hva de mener om ulike saker og hvilke forslag de velger å støtte. Dette dokumentet er klart noen dager før saken behandles i Stortinget. I innstillingen er det ingen tegn på at KrF og H vil støtte noen forslag mot kjøttavgift. Det var heller ikke kommunisert noe offentlig at de ville gjøre det.

Da jeg påstod at Høyre og KrF ikke ville stemme for et forslag om å si nei til kjøttavgift, så var det altså ingenting som tydet på at de ville støtte et forslag om å si nei til kjøttavgift. Jeg er glad for at de tok til fornuft i siste sving. Jeg håper Sps press kan ha bidratt til dette.

For uten et klart nei til kjøttavgift i Stortinget, slik Sp, Ap og Frp gikk inn for, og som Høyre og KrF til slutt stemte for, så ville garantert Venstre-krefter i regjeringen alt vært i gang med å klekke ut måter å kutte utslipp gjennom kutt i norsk matproduksjon.

Det sies at når enden er god så er allting godt. Jeg er bare usikker på hvor Høyre og KrF ville landet om de ikke ble så klart utfordret som de ble. Det kalles å drive politisk jobbing – ikke å spre løgn om andre partier.

Neste artikkel

Ber Bollestad endre tilbudet