Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Å sette seg til forhandlingsbordet, gir resultater

Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, skriver i Bondebladet nr. 22 at jordbruket gjerne ville ha resultater i årets jordbruksoppgjør. Det ville jeg også.

KrF har i alle år stilt opp for norsk jordbruk og norsk matproduksjon, enten vi har vært i eller utenfor regjering. Det vet Kjersti Hoff. Siden jeg ble minister i 2019, har vi også funnet mange løsninger på viktige spørsmål sammen. Det hadde jeg håpet at vi skulle få til også med årets jordbruksavtale.

I juni 2019 fikk vi til en klimaavtale mellom begge organisasjonene i jordbruket og staten. Denne sikrer fortsatt satsing på norsk matproduksjon på en klimasmart måte. I august 2019 ble Norge enig med fire land i Sør-Amerika om en frihandelsavtale. Selv om de fire er noen av verdens største storfekjøtteksportører, var resultatet null nye kvoter på storfekjøtt inn til Norge.

I april 2020 ble vi enige om en jordbruksavtale med organisasjonene etter forenklede forhandlinger. I en svært krevende tid med stor usikkerhet for mye av norsk næringsliv, fikk vi til en avtale som ga forutsigbare rammebetingelser for norsk matproduksjon.

I november 2020 sa vi nei til å innføre dobbel mottaksplikt på kjøtt, av hensyn til samvirket Norturas viktige rolle som markedsregulator. Da uttalte Kjersti Hoff: «Jeg er nå glad for at vår landbruksminister har landa diskusjonen om dobbel mottaksplikt på kjøtt med den samme argumentasjonen som vi i NBS har vært svært opptatt av.»

Og nå i juni 2021 kom frihandelsavtalen med Storbritannia. Resultatet: Ikke en eneste ny importkvote, verken på storfekjøtt, sau/lam, eller ost.

Annonse

Få måneder etter at KrF kom i regjering, i mai 2019, fikk vi til en jordbruksavtale med begge organisasjonene i jordbruket. Den gangen uttalte Kjersti Hoff følgende i media: «Jeg hadde håpet at vi skulle merke at KrF gikk inn i regjeringen, og jeg vil si at vi også har gjort det. KrF sin inngang i regjeringen gjorde nok at vi fikk til det vi gjorde, med kronemessig lik inntektsvekst. Det er forventningen også neste år at vi får en kronemessig lik inntektsvekst med andre næringer.»

I år fikk Kjersti Hoff kronemessig lik inntektsvekst uten å sette seg til forhandlingsbordet. Fordi vi la inn det allerede i tilbudet, som et startpunkt for forhandlinger. Kronelik utvikling allerede i tilbudet har bare skjedd én gang de siste 40 årene. Det mener jeg er et tydelig signal om at jeg ønsket å få til et godt sluttresultat.

Alle økninger fra tilbudet ville bidratt til å redusere inntektsforskjellene mellom jordbruket og andre grupper. Og på tross av hva Hoff hevder, var vi klare til å forhandle om alle deler av jordbruksavtalen, også det som handler om struktur og investeringer. Men da måtte forhandlingene kommet i gang. Selv ikke en effektiv jærbu som Erling Braut Haaland, klarer å score når kampen ikke blåses i gang.

KrF har sørget for en tydelig prioritering av distriktshensyn, små og mellomstore bruk, beiting og produksjon av planteprodukter som korn, poteter og grønnsaker hvor vi kan øke selvforsyningen vår. Tidligere har vi fått til gode løsninger fordi vi har satt oss til bordet og snakket sammen. Dette ønsket jeg å få til også i år.

Både KrF og jeg personlig har enorm respekt for den norske bonden og for det forvalteransvaret norske bønder tar i praksis hver dag med å produsere sunn, trygg og god mat på de naturressursene vi har. Derfor vil KrF fortsette arbeidet for et sterkt norsk jordbruk som utnytter vårt jordbruksareal over hele landet godt, til en stor norsk produksjon av trygg mat med høy kvalitet og stadig større mangfold.

Neste artikkel

– Det er en helt annen verden nå