I dag 21. september vedtar Oslo byråd å fjerne kjøtt fra kommunale barnehager. Vedtaket er det siste i en lang rekke forvirrende og til dels motstridende tiltak angivelig for å kutte klima- og miljøpåvirkningen til maten som serveres av Oslo kommune. Denne teksten ble opprinnelig publisert i mai, da forslaget om kjøttfrie barnehager ble sendt ut på høring, men er like relevant i dag.

Det rødgrønne byrådet i Oslo har nå sendt ut på høring en handlingsplan for det de kaller sunn, bærekraftig og mer plantebasert mat. Et av tiltakene for å oppnå dette er å servere kjøttfri mat i barnehager. Dette gjelder da kun maten kommunen serverer i barnehagene, det vil fortsatt være mulig å sende med gulost eller servelat på brødskiva til barna.

Finansbyråd i Oslo, Einar Wilhelmsen (MDG), uttalte til VG at “Vi har tatt mål av oss til å halvere kjøttforbruket i kommunen på grunn av klima og natur”. I tillegg mener han dette gjøres for at kommunen skal servere mat i tråd med kostholdsrådene og gjøre det mulig for kommunen å nå klimamålene.

Mon det.

For når en ser på kravene Oslo kommune allerede har satt til sine leverandører i tillegg til den nye handlingsplanen ute på høring er det en salig saus av tiltak som spenner fra det som er fornuftig og forskningsbasert (redusert matkasting), til gode gammeldagse ideologiske forestillinger nedarvet fra 70-tallet. Iblandet en god del logiske brister.

Vi kan starte med logikken. Det er dessverre ikke så enkelt at kjøtt, egg og melk har høye klimagassutslipp og alt annet har lave klimagassutslipp. Om vi tar utgangspunkt i en oversikt Framtiden i Våre Hender har publisert som viser klimagassutslipp per kilo vare kommer for eksempel ris ut med 33 prosent høyere utslipp enn kylling. Noe som gjør det litt rart at det ble servert ris til vegetar Tikka Masalaen da MDG-politikerne presenterte den nye kjøttfrie dietten til barnehagene.

per kilo vare kommer ris ut med 33 prosent høyere klimautslipp enn kylling

Øystein Heggdal

Kjøttfri barnehagemat inkluderer ikke fisk og det er merkelig all den tid at de fleste typer fisk i FIVHs oversikt har enten langt høyere utslipp enn kylling, eller omtrent like utslipp som kylling. Å bytte laks med kylling på grunn av dyrevelferd virker heller ikke særlig fornuftig all den tid kylling har en dødelighet på mellom to og tre prosent, mens laks ligger på rundt 15 prosent. Næringsstoffene i kylling-møkka blir, i likhet med møkka fra alt landbasert husdyrhold, resirkulert til nytt fôr, noe som ikke gjelder for laks.

Oslo kommune krever også at 50 prosent av all mat som kjøpes inn skal være økologisk. Men økologisk produksjon, med sine ideologiske begrensninger på hvilke verktøy bønder kan bruke, scorer dårligere på de aller fleste miljø og klimaparametere enn hva konvensjonell mat gjør. På grunn av forbudet mot bruk av plantevernmidler og kunstgjødsel ligger avlingene i størrelsesorden 30 til 50 prosent under konvensjonell matproduksjon. Dette gjør at du bruker 30 til 50 prosent mer areal for å produsere samme mengde mat.

Og arealbehovet vil være langt høyere om økologisk produksjon ikke kan benytte seg av næringsstoffer fra konvensjonelt husdyrhold.

Noe annet som er merkelig er at ikke Oslo lar landbruket forsøke å redusere utslippene per produsert enhet. Dette er noe landbruket har drevet med i 50 år allerede og bare siden 2014 er utslippene redusert med seks prosent per kilo kjøtt i norsk svineproduksjon. Det normale i andre sektorer er å satse på en gradvis reduksjon i utslippene gjennom teknologisk utvikling og endrede metoder, men det gjelder tydeligvis ikke for matproduksjon. Oslo kommune vil med en forbudslinje stille seg helt på siden av denne utviklingen.

Det virker i grunn ikke som at det er så nøye med miljø, klima og natur all den tid tiltakene spiller på lag med gamle ideologiske forestillinger i miljøbevegelsen. MDGs ønske om kjøttfrie middager i barnehagene handler mer om å tekke Oslos veggis-velgere enn å føre en forskningsbasert politikk. Og det er helt greit, man må bare kalle en spade for en spade.

Tidligere i vinter fikk landbruks- og matminister Sandra Borch massiv kritikk for en uttalelse om at middag uten kjøtt ikke er middag. Hun ble beskyldt for å være vitenskapsfornekter og det ble omtalt som en kulturkrig fra Senterpartiets side. Personlig synes jeg det var en unødvendig uttalelse, men det var også bare en uttalelse. Senterpartiet har ikke innført obligatorisk kjøttmiddag i noen kommuner. Det MDG driver med i Oslo sammen med Arbeiderpartiet er på en helt annen størrelsesorden. Og for flere titusen norske husdyrprodusenter vil forbudslinja bare gjøre kløfta mellom by og land bare dypere.