Frisk natur og bærekraftig klima er forutsetninger for god matproduksjon. Slik sett er det ikke rart at bøndene er opptatt av grønn omstilling. Nyere målinger viser likevel et enda sterkere ønske om å ta del i klimadugnaden enn man kunne forvente. Samtidig kommer begrensningene til syne, ikke minst økonomisk.

Gjennom flere år har Landkreditt, med hjelp fra AgriAnalyse, kartlagt næringens forhold til egen rolle i klimaomstillingen. Fasit er at tre av fire bønder synes det er viktig at landbruket tar i bruk ny teknologi og nye produksjonsmetoder for å bidra til å få utslippene ned. Seks av ti har startet jobben med å følge opp landbrukets klimaplan.

Arbeidet har kommet raskest i gang på områder som er lite kompliserte, som bedre bruk av gjødsel og god agronomi, til en viss grad også bærekraftig fôring. Andelen som er på ballen når det gjelder fossilfri oppvarming og bruk av jorda som karbonlager er målt til snaut ti prosent, mens innfasingen av fossilfri maskinpark, ny klimateknologi og bruk av husdyrgjødsel som råstoff i industrielle biogassanlegg knapt er målbar.

Motivasjonen for å komme videre med de tyngre løftene er også sterk. For eksempel ønsker mange å velge fossilfritt ved neste investering i maskinparken. Seks prosent sier utvetydig ja. Hvis anskaffelsen ikke medfører høyere pris eller praktiske ulemper øker ja-andelen til 48 prosent, så potensialet for innfasing er betydelig.

Innen kategorien maskiner og verktøy er allerede et bredt spekter av fossilfrie modeller tilgjengelig. Utviklingen har kommet langt når det gjelder småverktøy, motorsag, trimmere, minilastere og hjullastere. På traktor tar det lenger tid, men flere modeller basert på biogass og elektrisitet er på vei.

Ladekapasitet og nødvendig infrastruktur må imidlertid være på plass for at bonden skal dra full nytte av en elektrisk maskinpark. Oppladingen må kunne skje så raskt at det ikke gir uønskede avbrudd eller forsinkelser. Det forutsetter god kapasitet på nettet, og i mange tilfeller trolig også installasjon av ladekontainere og batteripakker.

Vi har også funnet at interessen for solenergi er sterk. Da vi spurte bøndene hvilket klimagrep de først ønsket å iverksette på eget bruk, scoret innfasing av solenergi høyest blant en rekke alternativer. Det er positivt, for gårdsbruk er, med sine store takflater, godt egnet til montering av solcellepaneler. En slik omlegging kan være særlig fordelaktig på bruk med husdyrdrift, der det er et jevnt behov for strøm året rundt, samt i boligene på gården.

Jordbruket og myndighetene har inngått en klimaavtale, der ambisjonen er kutt av 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021 til 2030. Næringen har en plan som konkretiserer hvordan klimagasser kan kuttes og opptaket av karbon økes. For å nå målene må gode krefter jobbe sammen, både myndighetene, fagmiljøene som er tett på næringen og vi som bidrar med tilrettelegging på områdene finansiering, banktjenester og forsikring.

Støtteordninger til fornybar energi gjennom Innovasjon Norge vil bety mye. Bondelagets forslag om en klimafondsordning med skattefordel ved investering i tiltak, og et eget program i Enova for støtte til grønn landbruksteknologi, kan også gi drivkraft. Dessuten kan det gis stimulans gjennom innretningen av jordbruksoppgjørene.

På rådgivningssiden bidrar Norsk Landbruksrådgivning med kompetanse. Blant de viktigste verktøyene er næringens klimakalkulator, som kartlegger muligheter for å redusere utslipp og binde karbon på det enkelte bruk. Det er å håpe at kalkulatoren nå får sitt definitive gjennombrudd, og at flere tar den i bruk i løpet av det neste året.

En grunnleggende utfordring må allikevel løses for at rådgivning, støtteordninger og skreddersydde produkter innenfor bank, finans og forsikring skal få effekt: Grønn omstilling er kostbart, og forutsetter kapasitet til å investere.

Våre undersøkelser viser at rammebetingelser og manglende mulighet til å investere er bøndenes største bekymringer. Et stort flertall svarer at gårdens økonomi i liten grad gir mulighet til å foreta de investeringer det er behov for de neste fem årene. Det blir det ikke mye grønt skifte av.

Rammebetingelsene er et politisk anliggende, og fastsettes i samspillet mellom myndighetene og landbrukets organisasjoner. At næringens vilkår i økende grad innrettes mot å stimulere til klimaomstilling, er imidlertid noe som angår oss alle, og vil være en dreining de fleste sannsynligvis vil stille seg bak. Insentiver for omstilling er nødvendig, men endring krever også opplevd verdiskapning for alle, også for bonden.