Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil ta kuttet i forholdstallet

Her er Småbrukarlagets løsning for å få ned melkeproduksjonen.

Kjersti Hoff er leder i Norsk Bonde og Småbrukarlag. (Arkivfoto)
Kjersti Hoff er leder i Norsk Bonde og Småbrukarlag. (Arkivfoto)

Norge må avvikle eksportsubsidiene innen sommeren 2020, og melkeproduksjonen må derfor ned.

I høst skal det avgjøres hvordan det skal skje.

Fylkesledermøtet i Norsk Bonde og Småbrukarlag anbefaler at det brukes mest mulig forholdstall, og minst mulig utkjøp av produsenter.

– Vi mener det er så få melkeprodusenter i landet, at skal vi nytte arealene der de ligger, må vi beholde de melkeprodusentene vi har – eller aller helst bli flere, forklarer leder Kjersti Hoff.

Mer gras, mindre kraftfôr

Ifølge Bondelagets beregninger er det høy bruk av forholdstall som vil være det dyreste alternativet for bøndene på sikt.

Hoff peker imidlertid på at nedskaleringen vil koste uansett. Hun mener man kan utnytte den til å endre utviklingen:

– Nedskaleringen kan brukes til å øke grovfôrprosenten til kyrne, slik at vi bruker ressursene vi har mest av, sier hun med henvisning til gras.

På den måten kan man ha like mange dyr, selv om melkeproduksjonen er mindre, mener hun.

– I en klimasammenheng vil det være bedre når man kan produsere melk og kjøtt på det samme dyret, framholder hun.

Vil avvikle privat omsetning

Ved en eventuell utkjøpsordning bør andelen som blir solgt til staten, være så høy som mulig, mener Hoff.

– Det beste er om alt blir solgt til staten, sier hun.

Det gjelder ikke bare i den spesielle situasjonen vi er i nå, men også etterpå: Fylkesledermøtet gikk inn for å avvikle både privat omsetning og leie av melkekvoter.

– Vi har kommet i en børssituasjon der noen kan sitte og bruke kvotene som verdipapir. Det tapper den aktive melkeprodusenten for kapital. Det mener vi er feil bruk av bondens inntekt, sier lederen i Småbrukarlaget.

Annonse

Vil ikke friste til salg

Hva prisen bør være i en utkjøpsordning, vet hun ikke.

– En utkjøpsordning må harmonisere med hva folk har betalt for kvotene. Det må være forskjellige priser fra region til region. Men vi har ingen ønsker om at det skal være høye priser. Vi ønsker ikke at bønder skal bli fristet, sier Hoff.

– Det er vel også en grense for hvor lav prisen kan være, om folk skal ønske å selge?

– I dag er statens pris 2,50 kroner. Det vil være naturlig at prisen ligger over det. Men hvor høyt vil jeg ikke si noe om, sier Hoff.

Ved en utkjøpsordning bør det være tak på hvor mye som kan selges fra de ulike regionene, mener hun. Hvis ikke kan melkeproduksjonen noen steder bli veldig sårbar, advarer hun om.

Skjermer de første 100 tonna

Det er ved hjelp av forholdstall Småbrukarlaget vil senke produksjonen. Men ikke hos alle. Fylkesledermøtet mener at de første 100 000 literne på hvert gardsbruk må skjermes for forholdstallsreduksjon.

– Hensikten er å opprettholde flest mulig av melkeproduksjonsbruka, sier Hoff.

Fylkesledermøtet gikk også inn for at kvotetaket skal reduseres til 450 000 liter, men ikke med tilbakevirkende kraft.

Dette vil ikke ha noen virkning i første omgang, men kan ha effekt i framtida, påpeker NBS-lederen.

Prosenttoll og mer salg

Hvor mye melkeproduksjonen bør nedskaleres, mener Hoff det er for tidlig å si.

– Tine bør se på om de klarer å kompensere noe med salg av andre produkter, og jeg syns staten bør se på om vi kan produsere mer av de varene som i dag importeres, sier hun.

Hun viser til at Norge kan bruke både kronetoll og prosenttoll, og at det beste er å nytte det som til enhver tid er best egnet.

– Her er det snakk om vilje, sier Kjersti Hoff.

Neste artikkel

Advarer mot rustangrep i nye fjøs