Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil løfte korn- og grøntbøndene

Styrket økonomi for kornbønder og grøntprodusenter, er tungt vektet i årets jordbrukskrav.

Bondelagets leder Lars Petter Bartnes og Småbrukarlagets leder Kjersti Hoff under overrekkelsen av kravet i jordbruksoppgjøret 2019. Foto: Anders Sandbu

Mandag presenterte jordbrukets forhandlingsutvalg sitt krav i årets jordbruksoppgjør. Kornprodusenter og grøntnæringa er vinnerne i kravet, som har en totalramme på 1 920 millioner. 1 360 av disse foreslås finansiert gjennom økte budsjettoverføringer.

Korn

Utvalget krever at lønnsomheten i kornproduksjonen styrkes. Bakteppet er redusert kornareal, synkende selvforsyningsgrad og en inntektsutvikling som går feil vei:

* Ifølge Norsk Bonde- og Småbrukarlag, har ikke kornarealet i Norge vært så lavt siden tidlig på 1970-tallet. Selvforsyningsgraden nærmer seg 30 prosent.

* Inntektsmessig er det korn- og svinebønder som vil oppleve størst inntektsnedgang, viser Budsjettnemndas tall – som ligger til grunn for oppgjøret. Referansebruk 5 med svin og korn viser en inntektsnedgang på hele 120 600 kroner fra 2017 til 2019. Referansebruk 2 med korn viser en inntekt på kun 154 100 kroner i 2019.

– Jordbrukets forhandlingsutvalg er opptatt av å styrke den geografiske produksjonsfordelingen, og krever at virkemidlene innrettes slik at kornøkonomien styrkes og at det blir mer lønnsomt å bruke jorda over hele landet. Målet er å øke sjølforsyninga og andelen norsk mat, skriver Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i deres felles krav.

Konkret, krever jordbrukets forhandlingsutvalg:

* En styrking av små og mellomstore kornbruk, spesielt i randsonene, for å øke kornproduksjonen. Utvalget vil øke arealtilskuddet som et bidrag til styrket kornøkonomi – uten å belaste husdyrproduksjonen.

Annonse

* Utvalget foreslår også, for korn og oljevekster i sum, en prisøkning på 15 øre kiloen. Det tilsvarer 192 millioner på budsjettet.

* Øke prisnedskrivingstilskuddet for økologisk korn med 20 øre per kilo mer enn for konvensjonelt korn. Det forutsetter at kornprisen øker tilsvarende.

* Øke frakttilskuddet korn til produsent med 10 prosent for hver sats.

– Kornprodusenten må kunne konkurrere med ammekuprodusenten. Derfor går vi inn for et stort løft på korn. Det er viktig at vi har et velfungerende marked for korn, frukt og bær, sier småbrukarlagsleder Kjersti Hoff til Bondebladet.

Utvalget viser til at det i dag er etterspørsel etter både økologisk fôrkorn og matkorn, og at produksjonen av økokorn ikke dekker den innenlandske etterspørselen.

Grønt

Overfor grøntnæringa, foreslår utvalget å etablere et utviklingsprogram. Formålet er å øke interessen for å produsere grønnsaker, frukt og bær. Innbakt i ordningen, er et forslag om et nytt arealtilskudd opptil 10 dekar. Utvalget mener et slikt tilskudd vil stimulere til lokal småskalaproduksjon av grøntprodukter.

– Vi ser at myndighetene ønsker økt forbruk av disse produktene (potet, frukt og grønt, bær og blomster, journ.anm.), og vi ønsker å være i stand til å levere på et mulig økt marked innenfor dette området. Vi peker først og fremst på inntekts- og utviklingsmuligheter. Samtidig må vi passe på at vi ikke får markedsubalanse i en slik satsing, sier bondelagsleder Lars Petter Bartnes til Bondebladet.

Neste artikkel

Mener Elvestuen er "inhabil" etter ulve-kosing