Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil la folk finansiere klimatiltak på gården

Kan Kari og Ola tenke seg å være med og finansiere klimatiltak på lokale gårder? Det vil Ruralis finne ut av.

Klimaet endrer seg, og norske bønder har store investeringer foran seg.

Det koster penger.

Nå pågår et tverrfaglig prosjekt som ser på om mannen i gata kan tenke seg å bidra økonomisk til klimatiltak i landbruket gjennom «crowdfunding», eller folke­finansiering.

– Ideen bak prosjektet er at nordmenn på reise kan betale et lite ekstra beløp hver gang de kjøper billetter, for å støtte en lokal bonde som vil installere nye klimatiltak på gården sin, forteller Pia Otte.

Hun er seniorforsker ved Ruralis, og leder prosjektet.

Folk på leting

– Hvorfor skal folk betale for dette?

– Folk som gir penger til en crowdfunding-kampanje gjør det ofte fordi de vil bidra til noe godt som kan forbedre noe i verden. Vi tror at det finnes en rekke klimabevisste mennesker i Norge som leter etter flere muligheter for å bli mer klimavennlige. Og hvis disse til og med er opptatt av norsk landbruk, dyrevelferd og så videre, vil potensialet være desto større, sier forskeren.

Målet med prosjektet er å lage forretnings­modeller som kan brukes, forteller Otte.

– Vi må finne ut om folk er villige til å betale et lite ekstra beløp når de er på reise, og hvordan dette skal gjøres. Det kan bli tungvint å gjøre det hver gang man kjøper billetter. En mulighet kan være å registrere seg første gang man kjøper billetter, slik at hver gang man betaler for reisebilletter med bankkort, trekkes det automatisk et fastsatt beløp. Bidragsytere kunne da bli informert via epost når bonden har nådd sitt mål, og etterpå finne en ny gård de vil støtte. Vi snakker ikke om store beløp i denne sammenheng. Det kan være småbeløp på ti kroner, men tanken er hvis mange gjør det, og man reiser mye, blir det fort veldig mye penger. Vi skal også utforske muligheten for norske bedrifter å bli med på dette, sier Otte.

Annonse

Sendt ut spørreundersøkelse

Prosjektet har gjennomført en fokusgruppe med fem gårdbrukere. Nå vil de høre fra flere bønder: De har nylig sendt ut en spørreundersøkelse til 2000 gårdbrukere for å finne ut mer om bøndenes holdninger og interesse for crowdfunding/folkefinansiering og klimatiltak i landbruk.

Samtidig begynner de med en fokusgruppe med privatpersoner, for å måle interessen i befolkningen.

– Hva slags klimatiltak tenker dere skal bli finansiert?

– Det er veldig åpent, og er en del av forskningen. I spørreundersøkelsen med bøndene og befolkningen har vi valgt å fokusere på sju forskjellige tiltak. En viktig ting å undersøke er hvorvidt folk generelt er mer villige til å betale for enkelte typer tiltak, enn for andre. For eksempel kan det være at solcellepanel på fjøstaket fremstår som en god ting å gi støtte til, siden mange har hørt om dette, og det er noe veldig konkret. Slepeslange med stripespreder for utkjøring av husdyrgjødsel er antakeligvis langt mindre kjent for offentligheten, og kan potensielt fremstå som mindre attraktivt å medfinansiere. I teorien er alt mulig, men vi må finne ut om folk flest og bønder har noen preferanser, sier Otte.

Bredt samarbeid

– Hvor mye penger tror du man kan hente ut av folkefinansiering?

– Det er veldig vanskelig å si, og er avhengig av hvor mange som blir med. Men folkefinansiering vil aldri stå i konkurranse med eksisterende støttemidler som vi har i landbruket. Dette ville bare være et ekstratiltak, med bidrag fra privatsektoren, sier Otte.

Ruralis leder prosjektet, og samarbeider med forskere fra Universitetet i Oslo, Høgskulen på Vestlandet, Norges Handelshøyskole, Handelshøyskole BI og Norsøk. De har også tre internasjonale partnere. I tillegg har de en ekstern brukergruppe som gir tilbakemelding.

– Denne brukergruppen består av relevante interessenter som kan bringe konseptet videre etter prosjektslutt. Her har vi blant annet Trønder taxi og SAS fra transportsektoren, Bidra.no som folkefinansieringsplattform, Ducky AS, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Cultura Bank, Innovasjon Norge, Miljødirektoratet og Rotem Shneor som er professor i crowdfunding ved Universitetet i Agder.

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.

Neste artikkel

Dansk landbruk skal bli klimanøytralt i 2050