Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil ikke ha nasjonalpark for rovdyr

Reidar Almås og Dagfinn Torstveit vil ha rovdyra i nasjonalpark, men møter motbør både i Bondelaget og Småbrukarlaget.

Foto: Shutterstock
Foto: Shutterstock

I Bondebladet nr. 23 tok Reidar Almås og Dagfinn Torstveit til orde for å opprette to nasjonalparker hvor rovdyra skal være.

Dette skal dempe den gamle konflikten mellom de som ønsker rovdyr i naturen og de som ikke gjør det.

Elisabeth Gjems er leder i Hedmark Bondelag, og har både ulv, bjørn, jerv og gaupe. Hun ville ikke opprettet slike nasjonalparker, om hun kunne.

– Nei, det ville jeg ikke gjort. Jeg bor i området som kan være aktuelt selv, og det er ikke bare bruk av beitedyr og jakt som blir påvirket. Det blir eventuelt et stort område hvor store rovdyr skal ha forrang foran all annen virksomhet som drives der. Hvor mange rovdyr skal være der? Er det bærekraftig for dem, vil de ha nok næringsgrunnlag, spør hun?

Erstatning for beiterett

Kjersti Hoff er leder i Småbrukarlaget og bor i Hedmark hun også. Heller ikke hun vil ha nasjonalparker for rovdyr.

– Jeg er veldig skeptisk til at det er en god løsning. Dersom du skal ha rovdyr i en nasjonalpark, må du gjerde dem inn for å holde dem der. Slik jeg leser forslaget skal det fortsatt bo folk der, og jeg kan ikke se for meg at det er så attraktivt. Det skal sies at det er konfliktfylt i dag også, så jeg skal ikke lukke noen mulighet, sier Hoff.

Elisabeth Gjems i Hedmark Bondelag trekker likevel fram et punkt i ønsket om nasjonalpark som forsonlig.

– Det er en anerkjennelse av at kombinasjonen av beitedyr og store rovdyr ikke går. Det er på mange måter forsøkt allerede, i ulvesona. Der er det ikke gitt erstatning for tapte beiterettigheter. Det er en fordel med dette forslaget, sier hun.

Streifdyr

Mye av problemet med rovdyrpolitikken i dag er at rovdyra streifer ut av områdene som er satt av til dem og tar beitedyr.

– Der vi har rovdyra i dag, gjerder vi inne beitedyra. Hadde vi hatt store nok arealer, kunne vi gjerdet inne rovdyra, men det har vi ikke i Norge. Med den todelt målsetninga om både beitedyr og rovdyr må politikken håndheves slik det er forventet. Er det rovdyr utenfor rovdyrsonene, må de kunne tas ut, sier Hoff.

Annonse

Hun mener det er forbedringspotensial på det punktet.

– Når det gjelder ulv blir det gitt raske fellingstillatelser, men vi kunne godt hatt stående fellingstillatelser. Når det gjelder bjørn, er det nå en bjørn i beiteområdet i Oppland, den er det ikke gitt fellingstillatelse på. Den har ikke tatt beitedyr, men alle går og venter på hva som skjer. Folk har dyra på innmark og de spiser opp fôret de skal ha til høsten, sier Hoff videre.

Gjems vil også ha renset beiteområdene for rovdyr før beiteslipp.

– Olaug Bollestad sa på Bondetinget at det ikke skal være rovdyr i beiteprioritert område. Denne typen nasjonalparker vil fungere som et område for oppformering av dyr som vil spre seg inn i beiteprioriterte områder, slik ulvesona gjør i dag. Effektiv jakt vil kreve store ressurser, sier Gjems.

Stående fellingstillatelse

Reidar Almås sier de ikke har tenkt seg gjerde rundt nasjonalparkene. Kronikken er tydelig på at det skal være mulighet til å skyte rovdyr utenfor nasjonalparkene uten søknad, men med innmeldelse i etterkant.

– Felling skal kunne skje hele året, med innmelding etter at dyret er felt. Da kan jakta foregå på sporsnø. På denne måten vil vi spare både byråkrati og penger, ved at det blir mindre behov for erstatning, sier Almås.

– Hvordan vil det bli å bo i et slikt område?

– Det er en utfordring. Jeg tror ikke den lista vi har er fyllestgjørende. Vi forestiller oss ikke at det er verre enn å bo i de områdene i dag. Det må være mulig å overføre penger som er brukt til erstatning av beitedyr og bruke på avbøtende tiltak.

Mindre områder enn i dag

– Hvor store områder trengs til dette?

– Vi har ikke tegnene noen strek på kartet, men vi har tenkt at det vil dekke deler av dagens ulvesone. Ikke hele, vi ser for oss at det vil bli mindre enn ulvesona er i dag. Vi er ikke utredere, så det må utredes hvordan det skal avgrenses. Vi mener det må holdes unna de tettere befolkede områdene. Over tid ser vi for oss at det vil skje en vis læring i rovdyrstammene, sier Almås.

– Hva med nasjonalparken i nord?

– Vi tenker oss Troms. Det er store områder i indre Troms uten så mye beitebruk. Det vil påvirke samene, men de kan heller ikke være skjermet mot rovdyrpolitikken.

Neste artikkel

Salg av melkekvote åpner 2. januar