Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil ikke gi eget klarsignal til Kina om grisebrenning

Sp har bedt landbruksministeren selv gi Kina beskjed om at brenning og begravning av levende griser er helt uakseptabelt. Statsråden viser til Norges deltagelse i internasjonale samarbeid.

Måten Kina har håndtert afrikansk svinepest på, har skapt sterke reaksjoner internasjonalt. (Arkivfoto - illustrasjon)
Måten Kina har håndtert afrikansk svinepest på, har skapt sterke reaksjoner internasjonalt. (Arkivfoto - illustrasjon)

Kina er som kjent knallhardt rammet av den fatale dyresykdommen afrikansk svinepest. Siden sommeren 2018, har sykdommen spredt seg med voldsom styrke i gigantlandet. Per 2019, var det registrert over 100 bekreftede tilfeller av afrikansk svinepest i Kina, noe som har resultert i slakting av i hvert fall 1 million griser for å forsøksvis få kontroll på utbruddet.

Slakting av griser for å stanse videre spredning, er i seg selv vurdert som akseptabelt. Men måten griser er blitt tatt livet av i Kina, har skapt sterke reaksjoner internasjonalt.

På Twitter eksisterer videoer som viser at store ansamlinger av griser i Kina blir levende begravd. Brenning av levende griser praktiseres også.

Griser dyttes da først ned i et avlukke som de ikke har noen mulighet til å komme seg ut av, og så påtennes enkelte av grisene. Hvor stort omfang denne praksisen har, er vanskelig å si noe sikkert om.

– Klart brudd på internasjonale standarder

– Disse grusomme handlingene mot dyr i Kina er et klart brudd på standardene OIE setter for avliving av dyr for å kontrollere smitte, påpekte Annie Schreijer-Pierik i et innlegg hos EU-magasinet The Parliament i fjor vår.

Hun viste til at også Kina er underlagt disse standardene. Annie Schreijer-Pierik er medlem i EU-Parlamentets komité for miljø, offentlig helse og matsikkerhet.

Komitémedlemmet viser i innlegget til at det å begrave dyr levende ikke bare er ekstremt inhumant og brutalt, men også utgjør en rekke helserisikoer for mennesker. Viruset kan potensielt gå inn i jorda og i vannressurser. Dermed er det umulig å si hvor lenge viruset kan vare, eller hvor langt det kan "reise", påpeker hun.

– De langsiktige truslene for biosikkerhet ved massebegravninger av griser som er smittet av afriknsk svinepest, er ukjente, og de bør tas i betraktning - særlig av hensyn til handelen mellom Kina og EU, skriver hun.

Schreijer-Pierik viser til at Compassion in World Farming (CIWF) skal ha skrevet til den kinesiske ambassadøren til Belgia (landet er hardt rammet av sykdommen), og bedt om at disse avlivingsmetodene må opphøre.

Sp: - Man blir fysisk uvel

Her hjemme, har temaet i det siste blitt løftet opp på Stortinget. Sps Kari Anne Bøkestad Andreassen viser i et skriftlig spørsmål til landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) til at "millioner av griser utsettes for den groveste mishandling gjennom å bli brent eller begravd levende i enorme massegraver" - i forbindelse med utbruddene av afrikansk svinepest i Kina.

Annonse

– Film og bilder som viser disse grusomme handlingene, gjør at man blir fysisk uvel. Kan statsråden ta grep for å gi tydelig beskjed til Kina og eventuelt andre land som praktiserer det samme, om at slik dyremishandling ikke er akseptabelt og kan få konsekvenser? spør Sp-politikeren.

Hun påpeker at det for Sp er uforståelig at dyr ikke respekteres som levende individer, og at det ikke finnes empati for deres følelser. Nå er det er på høy tid at verdenssamfunnet - med Norge i spissen - setter dette tydelig på dagsorden, skriver Bøkestad Andreassen.

Ber Norge ta egne grep

Hun mener det også må være et mål for Norge å stille krav til et lands dyrevelferd ved import av varer, i tillegg til dokumentasjon når det gjelder dyrehelse, antibiotikabruk og -resistens.

– Vi bør i Norge sørge for å produsere mest mulig av den maten vi trenger selv, basert på norske råvarer, men vi bør også kreve en akseptabel standard innen dyrevelferd internasjonalt, poengterer Sp-politikeren.

– Norge skal være et foregangsland

Onsdag denne uka kom svaret fra statsråden. Men i sitt svar, som er kortfattet, vil ikke Bollestad selv ta noe initiativ overfor kinesiske myndigheter for å få en slutt på praksisen. I stedet viser hun til de internasjonale samarbeid som Norge deltar i.

– Norge skal være et foregangsland når det gjelder dyrevelferd. Det gjør vi ved å holde høy standard i vårt dyrehold, ha et godt og moderne regelverk, samt å være aktive i internasjonale fora der vi har mulighet til å påvirke, innleder Bollestad.

Hun viser videre til at EØS-avtalen innebærer at krav til import av animalske produkter fra tredjeland er harmonisert innenfor hele EU/EØS-området. WTO-avtalen regulerer også slik handel.

– Norge deltar i internasjonale organisasjoner som Codex (Codex Alimentarius - globalt standardiseringsarbeid) og OIE (verdens dyrehelseorganisasjon), som arbeider med å etablere omforente standarder på de ulike områdene. OIE lager blant annet standarder for dyrevelferd, skriver Bollestad.

Norsvin-topp Olav Eik-Nes har lest om praksisen, men kan ikke si noe om omfanget. Han mener uansett at det må være et poeng at også Norge støtter opp om EUs kritikk av praksisen.

– Hvis EU har gitt en slik tilbakemelding, vil det være naturlig at Norge støtter den. Dette handler om dyrevelferd. Jeg kjenner ikke til omfanget av slik praksis i Kina, jeg har bare hørt at det skjer, sier han til Bondebladet.

Neste artikkel

Ny behandling av gamle saker