Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil ha støtte til mindre ammekubruk

Det må bli lønnsomt å investere for 15-25 ammekyr, sier Oddvar Mikkelsen. Det kan gi bedre utvikling både i vest, nord - og øst, mener han.

– I flere år har kanaliseringspolitikken vært mer festtale enn reell vilje til å gjøre nødvendige tiltak. sier Mikkelsen. Foto: Guro Bjørnstad

Bondebladets journalist Linda Sunde intervjuer Oddvar Mikkelsen, fylkesleder Møre og Romsdal Bondelag.

Mellom 2010 og 2018 har det blitt 169 færre ammekuprodusenter i Nord-Norge, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland, mens antallet voks med 585 i resten av landet.

Oddvar Mikkelsen, fylkesleder Møre og Romsdal Bondelag, mener mange av de nye ammekubrukene burde kommet nettopp i vest og nord.

– Det skulle vært etablert flere, men litt mindre bruk der, sier han.

Han peker på en faktor han tror har vært sentral i utviklingen:

– For å få en brukbar økonomi, har du dessverre måttet opp i 40 kyr. Det har de færreste vestlands- og nordlandsbruk areal til, poengterer Mikkelsen.

Bygg for 15–25 kyr

– I flere år har kanaliseringspolitikken vært mer festtale enn reell vilje til å gjøre nødvendige tiltak.

– Jon Georg Dale har de to siste årene villet gå lenger enn næringa sjøl i å styrke kanaliseringa. Riktig nok med tiltak vi ikke har vært enige i. Viljen var der hos Dale, men han ville bare gjøre distriktsvise tiltak, og innså ikke at strukturvirkemidler også er nødvendige.

– Møre og Romsdal Bondelag har i begge de siste jordbruksoppgjøra pekt på at det må gjøres lønnsomt å investere i storfekjøttproduksjon med en besetningsstørrelse som passer på et typisk vestlandsbruk. Besetningsstørrelsen på 15–25 dyr, som kan passe på Vestlandet og i Nord-Norge, er også perfekt for å utnytte ravinedalene i Akershus eller åsene i Vestfold.

– Kornbønder som har areal i et ravinelandskap kan godt ha noen få ammekyr, og bruke den ressursen. Men i stedet for å etablere seg med 20 ammekyr, bygger de gjerne for 60-80 ammekyr, og bruker en vesentlig del av kornjorda si til gras. Jeg kjenner til flere eksempler på dette. Det er ei utvikling vi skulle unngått, sier Mikkelsen.

Annonse

– Avgjørende for omdømme

Han er ikke det minste overrasket over retningen i utviklingen. Den har han vært bekymret over i tre år, og han la fram tall som underbygde bekymringen på Bondelagets representantskapsmøte i vår, forteller han. Han ble likevel overrasket over hvor store forskjeller det har blitt.

– Bondebladet viser at antall ammekubesetninger har utviklet seg radikalt forskjellig i ulike deler av landet. Politikere, næringsorganisasjoner, Innovasjon Norge og rådgivingsapparatet burde i større grad tatt ansvar for hvordan landbruket utvikler seg, sier Mikkelsen.

– Hva bør gjøres nå?

– Spørsmålet er om det er mulig å gjøre noe, eller om det har gått for langt. Hva skjer hvis vi kommer med en stimulans til Vestlandet nå. Jeg håper det skjer, og at det blir mulig med ammekyr i liten skala, så det blir flere besetninger av det, sier han.

I korn- og grønnsaksdistriktene bør det ikke prioriteres å gi investeringstilskudd til ammekyr, men til korntørke og vanningsanlegg, mener fylkeslederen.

– Hvis markedet for storfe viser seg å ha nådd toppen, er det begrensa hvor mange flere storfe det kan komme i vest og nord, dessverre. Men det bør i alle fall ikke investeres mer i korn- eller grøntdistrikta. Det er helt avgjørende for landbrukets omdømme.

– I og med at arealtilskuddet for gras i sone 1 ble kuttet, ble de som driver med ammekyr der, stimulert til å bruke det beste kornarealet sitt til grasproduksjon, for å bruke så lite areal som mulig. Det er det motsatte av det man skulle ønske seg. Men jeg skjønner at mange steder på det sentrale Østlandet er det lite egnet for korn, og jeg forstår at da er det interessant å ha grasbasert produksjon der. Jeg kritiserer ikke den enkelte bonde, jeg kritiserer de som har lagt til rette for at det lønner seg å bruke den beste kornjorda og grønnsaksjorda til ammekyr, sier Mikkelsen.

– For lite og for seint

Han liker den nye tilskuddsmodellen for melkekyr som ble innført i årets jordbruksoppgjør, der tilskuddet går nedover om man har mer enn 23 kyr.

– Det kan hende den nye tilskuddsmodellen på melkekyr skulle vært innført på ammekyr, også. Problemet er bare at dette sannsynligvis er for lite og for seint. Markedet er snart fullt, og da er det ikke rom for flere etableringer, sier Oddvar Mikkelsen.

Neste artikkel

Grunnlaget for vern kan vaskes ut med flommen