Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Avtale viktigere enn noen gang

Jordbruksavtalen er i havn. – Partene har prøvd å komme fram til en relativt uprioritert løsning, der flest mulig skal få ytelser fra jordbruksoppgjøret, sier Lars Petter Bartnes.

Avtale: Å skyve forhandlingene fram til høsten ville gitt en en uavklart situasjon for matprodusentene i Norge, peker Lars Petter Bartnes på.
Avtale: Å skyve forhandlingene fram til høsten ville gitt en en uavklart situasjon for matprodusentene i Norge, peker Lars Petter Bartnes på.

Bondelagsleder Lars Petter Bartnes legger vekt på betydningen av å inngå en jordbruksavtale nå.

jordbruksoppgjøret 2020

Se hele artikkelserien her

– I en uoversiktlig tid har vi gjennom avtalen fått avklart rammer for norsk matproduksjon framover. Det er viktigere enn noen gang, sier Bartnes.

– Det var viktig for oss å gjennomføre forhandlingene denne våren. Alternativet var vi fort enige om ikke eksisterte: Å skyve forhandlingene fram til høsten. Det å ha en uavklart situasjon for matprodusentene i Norge – det ville vært lett for oss å ha gjort det – men det hadde vært vanskelig for næringa å forholde seg til, sier han.

Prioriterte gris

Landbruket har hatt dårligere inntektsutvikling enn andre grupper.

– Men dette er ikke et tidspunkt for jordbruket for å drive inntektskamp. Det vil vi komme tilbake til i ordinære forhandlinger i 2021, sier Bartnes.

Noen kamper har det likevel vært.

– Det har vært tøffe tak på prisjustering, sier Bartnes.

Annonse

– Vi ønsket mer i prisuttak. Men det er også viktig å ta hensyn til forbrukere som er i en vanskelig situasjon, så det har vært et vanskelig balansegang for oss. Vi har prioritert å øke målprisen på gris, i og med at den har stått i ro siden 2016. Det var det viktigste. Tine ba oss i innspillene sine til forhandlingene om å ta hensyn til konkurransekraften og berge volumet. Så vi har ikke økt målprisen på melk, men brukt budsjettpenger for å gi til melkenæringa, sier Bartnes.

350 millioner

Totalt inneholder jordbruksavtalen 350 millioner kroner over statsbudsjettet.

– Vi har argumentert og pressa, og staten har hatt sine argument. Vi fant en enighet på 350 millioner kroner i nye budsjettmidler, sier Bartnes.

– Jeg kunne ønsket å gå lenger, men det var handlingsrommet som var i år. Det må vi holde opp mot den økonomiske utviklingen landet for øvrig er inne i, sier han.

Uprioritert løsning

– Hvem har grunn til å være mest og minst fornøyd med årets oppgjør?

– Det er vanskelig for meg å si, for vi har ikke grunnlagstalla. Vi vet ikke kostnadsutviklinga og inntektsutviklinga. Vi har forhandla med staten, og partene har prøvd å komme fram til en relativt uprioritert løsning, der flest mulig skal få ytelser fra jordbruksoppgjøret, sier Bartnes.

– Forhandlingene har foregått på ekstremt utradisjonelt vis. Det er ikke fremmet offentlige krav eller tilbud. Vi har ikke hatt grundige og tøffe debatter med staten, som vi bruker, innledningsvis i oppgjøret. Det har i hovedsak foregått med at jordbrukets ledere og statens forhandlingsledere har møttes til forhandling. Det har lagt beskrankninger på hvordan vi har kunnet gjennomføre forhandlingene. Vi har ikke kunnet lage ny politikk. Det er lagt til side, og må tas igjen til neste år, sier Lars Petter Bartnes.

Neste artikkel

Mener kjøttkonsumet har nådd en topp