Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Viderefører Listhaugs politikk

Stortings-opposisjonen mener jordbruksavtalen ikke innebærer noen reverseringer av tidligere landbruksminister Sylvi Listhaugs (Frp) omfordelinger av tilskudd til de største brukene.

Kritisk: – Med denne avtalen, blir det ingen reell omfordeling til små og mellomstore bruk. Dermed blir det en videreføring av Listhaugs politikk, sier SVs landbrukspolitiske talsperson Torgeir Knag Fylkesnes. Han er kritisk til at faglagene i det hele tatt skrev under på denne avtalen. Foto: Anders Sandbu

I 2014 fikk daværende landbruks- og matminister Sylvi Listhaug gjennomført en stor omfordeling av tilskudd fra små og mellomstore bruk til de aller største brukene. De 1000 største melkebrukene fikk i 2015 hele 45 millioner kroner mer sammenlignet med 2014. De minste fikk 5,8 millioner mindre. Og konsesjonsgrensen på kylling og kalkun ble doblet.

Det var takket være KrF at Listhaug fikk gjennomført sine omfordelinger.

Ønsker tøffere strukturgrep

Opposisjonen på Stortinget mener årets jordbrukavtale i realiteten bare innebærer en videreføring av denne politikken.

– Det viktige er strukturen i jordbruket. Faglagene ønsker å sette (tilskudds)tak, men de tar ikke særlig i. Bondelaget viser i hvert fall at de faktisk er bekymret for at brukene blir stadig større. Enkeltbønder mottar 3 millioner i budsjettstøtte, og jeg mener utviklingen er ganske ekstrem. Det ligger en udetonert bombe i dagens struktur og i måten jordbruket finansieres på, sier Fylkesnes til Bondebladet.

I bakgrunnen ligger den kommende utfasingen av eksportstøtten til Jarlsbergost i 2020, som er ventet å ramme 8 prosent av Norges melkeproduksjon. SV opplever ikke at verken næringa eller staten har noen ordentlig motplan.

– Det er ikke satt tak for de største brukene. Noen små justeringer vil riktignok ramme noen titalls bønder, men det blir uansett ingen reell omfordeling til små og mellomstore bruk. Dermed blir det en videreføring av Listhaugs politikk. Vi får da ikke gjort det Stortinget enstemmig har ønsket å gjøre: Snu den negative arealutviklingen. Mangel på tilskuddstak er nemlig en garantist for negativ arealutvikling, sier SV-nestlederen.

– Forstår du at jordbruket skrev under avtalen?

– Jeg er kritisk til at de gjorde det, men en viss kronemessig tetting av inntektsgapet hadde nok en del å si. Småbrukarlaget burde imidlertid satt hardt mot hardt. Det er ikke mulig å realisere jordbruksmålene uten tak. Da blir det blodbad.

Ap: – KrF har gitt opp Listhaug-reverseringer

Han får støtte hos Aps Nils Kristen Sandtrøen:

– Det er tydelig at KrF har gitt opp å gjøre noe av stor betydning for noen av de skadelige Listhaug-grepene. Jeg ser også at det blir utfordrende debatter om gjeldsøkningen i norsk landbruk. Økningen får igjen konsekvenser i form av dyre kvotepriser. Listhaugs kvoteøkninger har bidratt til økt spekulasjon og en fordyrende utvikling for folk. Det er tydelig at Høyre og Frp har fått presset KrF på plass, slik at det ikke blir noen muligheter til å tenke mer offensivt og få til ordentlige forsterkninger som gir framtidsmuligheter for hele landet, sier Sandtrøen.

På enkeltområder, peker han på behovet for en nedkjøling av kvotepolitikken for å sikre lavere kvotepriser, samt en mer offensiv kornpolitikk. Kornarealet har gått ned i samtlige kornfylker.

Annonse

Sp: – Tetter ikke inntektsgapet

Sps Geir Pollestad mener avtalen ikke gir grunnlag for noen ordentlig inntekts-tetting.

– Avtalen vil ikke tette inntektsgapet mellom bøndene og andre grupper. Bakteppet for avtalen, er også to år med kraftig nedgang, sier Pollestad.

Avtalen har en ramme på 1,24 milliarder kroner og er ventet å gi en inntektsvekst på 20 600 kroner per årsverk i 2020. Jordbruket krevde 1,9 milliarder. Næringas krav ga grunnlag for å tette inntektsgapet med 11 000 kroner per årsverk.

– Jeg forstår at jordbruket har signert avtalen, men Sp er skuffet over at det knapt merkes at vi har gått fra en landbruksminister fra Frp til en landbruksminister fra KrF, sier Pollestad.

KrF-Reiten storfornøyd

Dét er KrFs landbrukspolitiske talsperson Steinar Reiten helt uenig i.

– Vi vet at det er stilt veldig høye forventninger til KrF. Du spør om det blir flere eller færre i næringa som nå vil «telle på knappene» – jeg mener det bør bli færre av dem.

– «Bør», ja – men blir det færre?

– Ja, jeg tror det, fordi dette er en veldig god avtale. Jeg holdt nesten på å ramle av stolen da jeg så at partene hadde klart å oppnå en kronemessig lik inntektsutvikling. 400 friske millioner er lagt inn, og dét blir lagt veldig merke til ute i næringa.

Han berømmer også partene for å ha forhandlet seg fram til en god distriktsprofil.

– Vi skjerper kanaliseringspolitikken med en arbeidsfordeling mellom typiske korn- og grøntområder, og Vestlandet og Nord-Norges husdyrproduksjon. Da oppnår vi variert bruksstruktur, men også en pen inntektsutvikling for de store. Oppgjøret har en god KrF-profil.

Han minner om at KrF var det eneste av de fire samarbeidspartiene som i en særmerknad i 2017 skrev at målet var å redusere det kronemessige inntektsgapet.

– Nå har vi klart dette, og levert på det viktigste løftet vi ga til landbruket, sier han.

Neste artikkel

Mener Elvestuen er "inhabil" etter ulve-kosing