Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Vi bør absolutt ikke kjenne på kjøttskam

Nordmenn trenger ikke skamme seg over å spise norsk kjøtt, mener Norturas nye konsernsjef. Men hun tror kjøttforbruket vil gå ned, og at flere vil velge klimasmart kjøtt.

Sjef: Anne Marit Panengstuen er ny konsernsjef i Nortura. (Foto: Anders Sandbu)

Anne Marit Panengstuen (56) er kvinnen som nå skal lede Norges desidert største kjøttkonsern. Hun kommer fra jobben som administrerende direktør og president i Siemens AS, og tiltrer 1. september som ny konsernsjef i Nortura SA.

Når vi møter henne i resepsjonen hos Norturas hovedkontor på Løren en vakker seinsommerdag, har hun ennå ikke fått tildelt kontor. Da tar vi i stedet intervjuet i et av Norturas stillerom. Men «stille» er ikke akkurat et adjektiv man kan bruke om totalsituasjonen i Nortura de siste åra:

Nok å ta fatt i

* Panengstuens forgjenger, Arne Kristian Kolberg, måtte gå av på dagen seinhøsten 2018, som følge av «manglende resultatoppnåelse». Per 1. tertial 2019 går Nortura fortsatt i minus.

* En måned seinere trakk økonomisjefen seg. Måneden etter gikk HR-direktøren. I mars 2019 gikk konserndirektør for Vekst og Innovasjon av.

* 300 ansatte, tilsvarende 20 prosent av staben, er vedtatt fjernet i perioden 2018–2021. 700 millioner skal spares inn gjennom ulike tiltak i Norturas eget forbedringsprogram.

* Store problemer rundt overgangen til nytt datasystem, overgang til grossiststyrt distribusjon, samt stadig fallende markedsandeler opp mot dagligvarekjedenes emv-produkter.

I tillegg, er Norges selverklærte status som «best i verden på dyrevelferd» blitt kraftig utfordret etter Norun Haugens undercover-prosjekt og den påfølgende sjokk-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter». Flere nordmenn vil kutte i eget kjøttforbruk eller helt slutte med å spise kjøtt – enten av hensyn til dyrevelferd, klima eller egen helse.

Panengstuen ser fram til å ta fatt på det som må være en av de mest krevende topplederjobbene i norsk næringsliv.

– Nortura er et spennende konsern med mange forskjellige utfordringer og muligheter. Samtidig som det er et kommersielt konsern, har det et bredt og stort samfunnsoppdrag som omfatter mange av temaene som er aktuelle i dagens samfunnsdebatt. I tillegg er jobben en god utfordring ledelsesmessig, sier Panengstuen til Bondebladet.

Oppvokst på småbruk

Hun bor på Årnes i Akershus, men er oppvokst på et småbruk på Toten. Familien drev med løk, kål og poteter, og Panengstuen ble tidlig involvert i driften. 56-åringen mener hun da fikk mye god lærdom.

– Oppveksten på Toten var trygg og god. Jeg vokste opp i ei bygd der alle kjente alle. Mye var basert på landbruk og tilhørende servicenæringer. Å vokse opp på et småbruk, gjorde at jeg lærte å planlegge og strukturere tiden min. Var det en sjanse for at det skulle settes løk i løpet av uka, måtte jeg trå til – og jeg måtte ha gjort unna skolearbeidet før den tid, forteller Panengstuen.

I seinere tid er jorda på bruket forpaktet bort. Panengstuens bror eier bygningene, og konsernsjefens familie har også en hytte i området. Dermed er hun fortsatt mye på gamle trakter.

Vant til kompleksitet

Som 19-åring dro Panengstuen til Kongsberg for å ta ingeniørutdanning. Like etter ingeniørutdannelsen begynte hun i Siemens i Oslo. Da var hun 22. Seinere, på kveldstid, tok hun økonomiutdannelse ved siden av. Panengstuen har dermed 34 års fartstid i det tyske industrikonsernet, som særlig er kjent som produsent av elektronikkprodukter og forbruksvarer.

Ifølge hjemmesiden er det kun FIFA, den katolske kirke og Coca-Cola som er til stede i flere land. Den norske virksomheten har om lag 1 500 medarbeidere fordelt på 17 lokasjoner. Panengstuen ser flere paralleller mellom Siemens og Nortura:

– Også Siemens er en stor og komplisert organisasjon, med veldig mange folk som har mye å si. Begge selskapene opererer også innenfor mange bransjer, og har ulike verdikjeder. Forskjellen er at Norturas produkter er levende vesener. Da får du en tilleggsdimensjon. Man kan ikke bare stoppe å produsere når man ser at forbruket går ned. Da er alt produksjonen i gang.

Panengstuen er ydmyk overfor den nye jobben.

– Jeg er en lagspiller, og vil bruke organisasjonen Nortura. Jeg skal få den til å jobbe sammen, og jeg vil bruke all den viten og kunnskap som finnes i selskapet, i systemet og hos samarbeidende parter. Selv vil jeg nok ikke bli ekspert på norsk landbruk – i hvert fall ikke på kort sikt.

Slik beskriver Norturas nye konsernsjef seg selv som leder og person:

Annonse

– Jeg er en jordnær type, og blir karakterisert som en teamleder. Jeg bruker folkene rundt meg, og danner team. Det er viktig for meg. Jeg er klar og direkte i min kommunikasjon, og liker å se resultater.

Klima og kjøtt

Sterke interesser har over tid tegnet et virkelighetsbilde der kjøttproduksjon er den store klimasynderen. I ulike fora oppfordres folk til å kutte i eget kjøttforbruk, eller avstå helt fra kjøttspising.

Forskning.no viste i vinter til en ny undersøkelse fra SIFO og NMBU, som viste at det spesielt er storfekjøtt mange ønsker å spise mindre av. Hele 35 prosent av de yngre forbrukerne ønsker å spise mindre storfekjøtt, sammenlignet med 24 prosent av de eldre.

– Hvordan skal Nortura imøtegå antikjøtt-bølgen?

– Det er et vanskelig tema, men jeg er ikke enig i at kjøtt er den store klimautfordringen. Matsvinn er den største klimasynderen. Der må vi gjøre mye. Men trenden er at folk ikke spiser mer kjøtt, og det må Nortura forholde seg til. Vi kommer ikke til å spise mer kjøtt per person. Når dét er sagt, tenker jeg at norsk landbruk produserer kjøtt på en veldig bra måte – gjennom vår utnytting av naturressursene, og ved at vi har mindre besetninger enn i de aller fleste andre land, sier Panengstuen – og fortsetter:

– Vi må få fram de gode sidene ved norsk kjøttproduksjon. Og vi må bygge disse inn i produktene, slik at folk skjønner at det er forskjell på Folldalbiff og biff fra New Zealand. Det gjelder spesielt med tanke på klima, men også dyrevelferd. I dag bygger vi våre fortrinn for lite inn i merkevaren. Etter hvert som det blir en økt bevissthet i befolkningen, tror jeg folk flest vil kjøpe det kjøttet som har minst klimaavtrykk, snarere enn å avstå fra kjøttspising.

Taco på fredager

Hva så med Nortura-lederens eget kosthold?

– Familien spiser taco på fredag. Selv spiser jeg vel to-tre kjøttmiddager i uka, og i hvert fall et par fiskemiddager. Jeg spiser ikke så veldig mye kjøtt, og i hvert fall ikke rødt kjøtt. Men inklusive kyllingretter, blir det kanskje fire kjøttmiddager i løpet av en uke.

– Bør nordmenn flest kjenne på «kjøttskam»?

– Absolutt ikke. Nordmenn skal ikke skamme seg for å spise sunn, ren mat som er produsert på en god måte. Vi bør absolutt ikke kjenne på kjøttskam, men vi kan være bevisst på hvordan maten vår er produsert, hva dyra har spist, hvordan kjøttet er behandlet og hvor kjøttet kommer fra.

– Økt lønnsomhet viktigst

I vinter avviste konstituert konsernsjef Hans Thorn Wittussen at det var krise i Nortura – til tross for blant annet halvering av Norturas sortiment, økte ekstrakostnader og utsatt overgang til nytt datasystem. Men han påpekte samtidig at det må gjøres «betydelige grep» for å unngå krise. Panengstuen deler hans analyse:

– Det er allerede gjort betydelige grep, og forbedringsprogrammet må fortsette. Det sier seg selv at vi må ta grep når Nortura går med negative tall. Å bedre lønnsomheten i Nortura blir det viktigste for meg. Men det er ikke dermed sagt at vi ikke jobber for fullt med for eksempel dyrevelferd, sier hun.

Ved utgangen av 2018 gikk 100 Nortura-ansatte av. Nedbemanningsprosessen fortsetter i år, neste år og i 2021. Panengstuen vil ikke uttale seg om det kan bli nedbemanninger ut over de 300 ansatte.

Hun har erfaring med nedbemanninger fra tiden i Siemens. I 2016 ble det klart at Siemens subsea måtte nedbemanne med 95 personer i Norge. Siemens varslet samme år at 2 500 ansatte ville miste jobben globalt.

– Generelt er jeg vant til nedbemanninger og omstruktureringer. Få bransjer endrer seg like fort som industrien. Olje og gass har vært gjennom tilsvarende kjappere prosesser med bakgrunn i finanskrisen og nedgangen i oljeprisen. Da finanskrisen startet i 2008, mistet min enhet en «ordre backlog» på 300 millioner i løpet av 14 dager. Det tilsvarte tap av halvparten av alle våre ordre.

– Hvordan er det som toppleder å balansere økonomiske og menneskelige hensyn i nedbemanningsprosesser?

– Min erfaring er at med god informasjon, skjønner folk hvorfor bedriften nedbemanner. Men vi må gjøre det ordentlig og ryddig, slik at folk føler det er rettferdig. Da går det stort sett greit. Men man må selvfølgelig bruke tid på menneskene.

Neste artikkel

Liten underdekning foran fårikål-sesongen