Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

- Vært harde tak

Sylvi Listhaug om priskontrollen, smilet og veien videre.

- Jeg har tenkt å lage en stortingsmelding som er ganske rett på sak og diskuterer de store linjene i landbrukspolitikken, sier Sylvi Listhaug.

Hun har Ronald Reagan som forbilde, og elsker USA og amerikansk mat. Men i sommer er Sylvi Listhaug hjemme på Ørskog i Sunnmøre og raker.

Det har vært et langt år for den første landbruksministeren fra Fremskrittspartiet. First House, toll, priskontroll, kornlagring, jordbruksoppgjør, brudd og strukturendringer - aldri før har vel landbruk fått så mye oppmerksomhet i media.

Men når Bondebladet besøker Sylvi Listhaug på kontoret, er det den siste dagen hennes før hun tar sommerferie og skal slappe av.

– Det har vært harde tak. Som forventet, oppsummerer hun.

– Jeg representerer Frp, som tradisjonelt sett ikke har vært vel ansett i landbrukskretser. Og regjeringens plattform sier at vi skal gjøre en god del endringer som nærninga er mot. Da blir det mye debatt, forklarer hun.

Avslappet ekstremsport

Debatt har det blitt. Og krasse ordvekslinger, beskyldninger og en uvanlig tøff tone. i jordbruksoppgjøret la Listhaug opp til konflikt og konfrontasjon, i stedet for konsensus.

Likevel smiler hun alltid, uansett hvor mye det stormer rundt henne.

– Før måtte jeg jobbe med det. Nå tror jeg det kommer veldig naturlig. For selv om jeg skal ting som er ekstremsport, er jeg ganske avslappet. Det er nok min store styrke, egentlig.

Å snakke til 5000 demonstrerende bønder foran Stortinget, syntes hun var "artig".

– Er det ingenting som går inn på deg?

– Nei, det er ikke meg det er verst for. Foreldrene mine syns det er ekkelt. Ungene mine er så små ennå. Det blir nok verre når de blir større og skjønner mer av det som foregår, dersom jeg fortsatt er i politikken da.

– Hater alle deg?

På en biltur under jordbruksoppgjøret oppdaget den fem år gamle datteren hennes bildet av mamma på rundballene de passerte.

Annonse

Listhaug forklarte at det var noen bønder som ikke var helt enige med mamma.

Enda flere rundballer med bildet hennes dukket opp.

Listhaug ler godt. Hun legger om til østlandsdialekt, og hermer etter datteren sin: "Mamma, er det alle som hater deg, eller?". Listhaug ler enda høyere.

– Neida, det er jo ikke alle. Det er slikt som følger med oppmerksomhet, sier hun til Bondebladet.

Doblingene viktigst

Brudd, sinte bønder, et stortingsflertall som nektet å stemme for statens tilbud, og til slutt noe så unikt som at Stortinget endrer tilbudet og legger føringer for veien videre.

Men Listhaug nekter for at hun har fått en ripe i lakken, eller har utført dårlig politisk håndverk. Tvert imot er hun veldig fornøyd med jordbruksoppgjøret.

– Det er resultatene som er det viktigste. Og det vi fikk til - dobling av melkekvotene og dobling av husdyrtilskuddstaket - mener jeg var helt nødvendige grep. De store får bedre betalt. Det er viktig for rekrutteringen, også. Hvis ungdommen ikke vil ta over de store gårdene, da har vi virkelig et problem når det gjelder å produsere nok mat, sier hun.

Hvis Sylvi skulle vært bonde...

Avisa Nationen har gitt henne terningkast fem for evne til å endre jordbrukspolitikken gjennom årets jordbruksavtale, men stryk i orden og oppførsel.

– Hva skal man si til det? Jeg mener det er viktig at du står for noe, og ikke viker når det begynner å blåse. Det er alt for mange som gjør det. Det har ikke jeg gjort. Jeg syns det viser at om du tror på det du holder på med, og jobber for det, er det fullt mulig å få gjennomslag, sier Listhaug.

– Hva var det som ga deg trua på hva som er riktig i landbrukspolitikken?

– Jeg har vokst opp på gård, og har diskutert med brødrene mine: Hva var det som skulle til for at vi skulle gått inn og satset? Vi har alle bestemt oss for at det ikke er aktuelt, men hva hadde skullet til? Faren min har 14 melkekyr. Hvis vi skulle overtatt, måtte vi bygd ny driftsbygning. Både fordi vi måtte drevet større, og fordi vi hadde ønsket oss mer fritid, og da måtte vi hatt robot og tilhørende herligheter. Den måten fars generasjon har drevet på, er ikke ungdommen veldig interessert i å videreføre. Det blir for mye arbeid, for lite fritid og for lite betalt. Så vi må legge til rette for framtidas jordbruk, sier odelsjenta fra Ørskog.

LES HELE intervjuet med Sylvi Listhaug i Bondebladet.

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag