Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Unødvendige lidelser

I dag er det derfor blitt vanskelig å være muslim i Norge, og samtidig være opptatt av dyrevelferd. Dette er en utfordring for religionsfriheten som bør adresseres, skriver Åshild Roaldset. (Foto: Håkon Sparre)
I dag er det derfor blitt vanskelig å være muslim i Norge, og samtidig være opptatt av dyrevelferd. Dette er en utfordring for religionsfriheten som bør adresseres, skriver Åshild Roaldset. (Foto: Håkon Sparre)

Viser til Bondebladet nr. 7 og 8 om slakt uten bedøvelse. Dyrebeskyttelsen Norge har arbeidet for at dyr skal bedøves før slakt i over hundre år. Senest i sommer ba vi om at kjøtt og kjøttprodukter fra dyr slaktet uten bedøvelse skal merkes.

Både Islamsk Råd Norge, Forbrukerrådet og politikere har uttalt at de er positive til forslaget om etisk merking, og dermed burde det være mulig for norsk landbruk og norske produsenter å få til en frivillig merkeordning. Vi ønsker også et importforbud av slikt kjøtt.

Tradisjonell jødisk (kosher) og tradisjonell muslimsk slakting (halal) innebærer at strupen kuttes over, uten at dyret er bedøvet. Vi har i de siste tiårene fått solid forståelse for dyrenes evne til å føle smerte og frykt, og vi har teknologi til å måle både hjerneaktivitet og kjøttkvalitet ved de ulike slaktemetodene.

Der man tidligere undret seg over om dyr kunne føle smerte, er vi i dag sikre på at slakt uten bedøvelse medfører unødvendig lidelse for dyrene. Denne kunnskapen er ikke et resultat av religionsfiendtlige prosesser, men et resultat av vitenskap. Det er opp til religiøse ledere å ta debatten i sine miljøer om hvordan religionen kan tilpasse seg dagens kunnskap og dagens samfunn.

Etter at Islamsk Råd Norge mistet avtalen om halal-sertifisering med Nortura i 2017, har det vært vanskelig å få tak i halalkjøtt som er slaktet i tråd med norsk lov, som altså krever at dyrene blir bedøvet før de blir slaktet.

Statssekretær i LMD, Widar Skogan (KrF), uttalte i sommer at løsningen er å spise norsk kjøtt. Denne løsningen adresserer ikke sakens kjerne, som er det faktum at etterspørselen etter halalkjøtt i Norge er større enn tilbudet.

Annonse

I dag er det derfor blitt vanskelig å være muslim i Norge, og samtidig være opptatt av dyrevelferd. Dette er en utfordring for religionsfriheten som bør adresseres.

Det er i dag ikke krav til merking av verken restaurantkjøtt, kjøtt fra storkjøkken eller kjøtt i ferdige kjøttretter som vi finner i butikken. Dette kan selges som norske merkevarer, men kjøttet kan komme fra hele verden uten merkekrav. Det betyr at stat og kommune kan servere kjøtt fra dyr slaktet uten bedøvelse, på alle sine institusjoner. For kommuner med stort innslag av eldre muslimer kan man se for seg, at man i eldreomsorgen, for enkelthets skyld, velger å servere tradisjonelt halalkjøtt til alle beboere.

Det er trolig også billigere å kjøpe lapskaus og kjøttkaker produsert på kjøtt fra for eksempel Tyrkia, enn fra norske produsenter. Dermed vil en trang kommuneøkonomi kunne medføre at det blir servert mat fra dyr slaktet uten bedøvelse til hele hurven, uten at «hurven» er klar over denne dramatiske endringen i etikken rundt eget kosthold. Kommunen har ingen plikt til å opplyse om at kjøttet er fra dyr slaktet uten bedøvelse. Dette handler dermed også om sårbare menneskers integritet og helsevesenets ansvar for å ivareta integriteten. De aller fleste av oss mener at dyr skal bedøves før slakt, derfor har dette vært lovpålagt i 90 år.

Dyrebeskyttelsen Norge har ingen grunn til å tro at verken muslimer eller jøder er mindre opptatt av dyrevelferd enn befolkningen ellers. Tvert imot så har muslimer i Norge selv vært drivkraften bak -avtalen om sertifisering av halalkjøtt med Nortura, og Islamsk Råd Norge har gitt sin støtte til den foreslåtte merkeordningen.

I Israel finner vi noen av de sterkeste stemmene i verden for dyrenes rettigheter. Ifølge nettstedet www.forward.com, beskrives Israel som «verdens veganhovedstad», da hele 5,2 prosent av den israelske befolkningen har vegansk kosthold. Veganisme er så vanlig i landet, at det israelske forsvaret, tilbyr flere ulike vegandietter til sine soldater.

I dag får forbrukeren svært lite informasjon om maten ved å lese på emballasjen. Noen ganger er det vanskelig å vite om kjøttet kommer fra Sør-Amerika eller fra Løten, og for foredlede produkter er det helt umulig å finne ut hvor kjøttet kommer fra. Man vet heller ikke om dyrene har blitt transportert halve kloden rundt for deretter å bli slaktet uten bedøvelse, i et eller annet lavkostland.

I påvente av at produktene blir merket på en hensiktsmessig måte har forbrukeren kun én kilde til informasjon om landbruksproduktene, og det er pris. Det er ikke vanskelig å forstå at valget gjerne faller på billig fremfor dyr mat når produktinformasjon må regnes som fraværende i kjøpssituasjonen. Manglende merking av produkter fra landbruket er verken forbrukeren, bøndene eller dyrene tjent med.

Neste artikkel

Pelsdyrbønder kan få høyere erstatning