Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Uansvarlig med lokal «nedbyggingskvote»

Fylkespolitikerne i Rogaland vil bygge ned 23 000 dekar jordbruksjord på Jæren. Stortinget har aldri ment at det skal være to kontoer for nedbygging, sier jordvern-leder Olaf Gjedrem.

Leder Olaf Gjedrem i Jordvernforeningen i Rogaland. (Foto: Sjur Håland/ Bondevennen)

Anders Sandbu intervjuer i denne saken Olaf Gjedrem, leder i Jordvernforeningen i Rogaland.

Den godkjente Regionalplan for Jæren 2050, skaper sterke reaksjoner. I planens del 1, som ble vedtatt av fylkestinget i Rogaland 13. juni, legges det opp til nedbygging av hele 23 000 dekar jordbruksjord i perioden. Ifølge Nationen, er over 10 000 av disse dekarene allerede regulert, men ikke utbygd. Da er de registrert som tapt areal i den nasjonale statistikken.

Leder i Jordvernalliansen Rogaland, Olaf Gjedrem, mener verken fylkespolitikerne eller kommunepolitikerne på Nord-Jæren evner å se den ressursen god matjord faktisk er.

– Dette er den beste matjorda som finnes i landet. Vi snakker her om høyproduktiv jordbruksjord, men det har politikerne ennå ikke forstått, sier Gjedrem til Bondebladet.

Gjedrem har tidligere vært KrF-ordfører i Bjerkreim kommune i 14 år, og fast stortingsrepresentant i seks år.

Forskjell på nasjonalt og lokalt

Stortinget vedtok på tampen av 2015 en innskjerping av det nasjonale jordvern-målet. Maksimalt skal det omdisponeres 4 000 dekar dyrket jord årlig fram til 2020, og målet skal nås gradvis. De siste tallene viser at målet nå er oppnådd. Men mens omdisponeringen har gått ned nasjonalt, legges det opp til en opptrapping av nedbyggingen i lokale og regionale planer.

Annonse

– I møte med Rogaland fylkeskommune, har jeg gitt beskjed om at det vil være uansvarlig med en slik dobbel-bokholding. Man opererer i dag med én kvote for årlig tillatt nedbygging av matjord i Norge, og så en ny kvote oppå de 4 000 dekarene. Men det har aldri vært Stortingets tanke at vi skal ha to kontoer til å forbruke jordbruksjord på, sier Gjedrem.

Jordvernalliansen i Rogaland har også presentert denne problemstillingen for landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF). Da ba foreningen departementet ta «de nødvendige initiativ» for å klargjøre hvilke retningslinjer kommunene må forholde seg til. Møtet ble avholdt i mai, men Gjedrem opplever ikke at foreningen har fått noen nevneverdig oppklaring fra regjeringen siden den tid.

Tror på mindre nedbygging

Gjedrem har allikevel tro på at nedbyggingen på Jæren kan bli en del mindre. De 23 000 dekarene innbefatter mange ulike områder, med ulik status. Landbruksdirektør i Rogaland, Anfinn Rosnes, uttalte sist uke til Nationen at 4 500 dekar fortsatt er i spill. Disse dekarene er uten godkjenning. Fylkesmannen oppfordrer til at nedbyggingen ikke blir så omfattende som i planen. Rosnes vedgår imidlertid at det kan bli krevende, siden man er kommet så langt i reguleringsprosessen.

– Det bør tas en del grep, som å legge inn prinsippvedtak om at det ikke skal være tillatt å «ta» av jordbruksjord for å bygge bolig, næring og parkeringsareal. Enten må kommunene få et forbud mot videre utbygging, eller så må det bli brukt mer penger på å verne eksisterende arealer. Kommunene må heller forsøke å bygge på utmarksareal av liten betydning. Dette er fullt mulig – om det er politisk vilje til det, sier Gjedrem.

Presses

Men lokalpolitikerne står ofte i et krysspress mellom ulike interesser, og kan oppleve at attraktive bedrifter ikke lenger vil etablere seg i kommunen om de ikke får bygge på én bestemt tomt – hvor det er mye god matjord.

– I slike tilfeller er det viktig med enighet mellom kommunene, fylkeskommunene og fylkesmennene. I dag har gode bedrifter fritt spillerom i kommunene. Får de ikke innfridd sine gullkantede ønsker i én kommune, går de til en nabokommune. Men om vi får etablert enighet om ikke å etablere næringsbygg på jordbruksjord, har vi straks et endret regime.

Neste artikkel

Frykter økt press på flyplassnær jord