Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tror på større redelighet i verdikjeden

Næringsdepartementets forslag til lov om god handesskikk høstet langt på vei full støtte under mandagens høring. Også småaktørene hensyntas, mener Bondens Marked.

En lov om god handelsskikk har vært ønsket i mange år. Lovforslaget, slik det nå foreligger, høster bred støtte – men noen justeringer ønskes. 3. mars fremmer Stortingets næringskomité sin innstilling i saken. Foto: Tine
En lov om god handelsskikk har vært ønsket i mange år. Lovforslaget, slik det nå foreligger, høster bred støtte – men noen justeringer ønskes. 3. mars fremmer Stortingets næringskomité sin innstilling i saken. Foto: Tine

Mandag ettermiddag var det duket for åpen høring om lovforslaget i Stortingets næringskomité. Forslaget skal "legge til rette for effektive forhandlinger og kontrakter mellom dagligvareleverandører og -kjeder for å bidra til mer samfunnsøkonomisk effektive løsninger".

Komiteen legger fram sin innstilling i saken 3. mars 2020.

Forslaget høstet oppslutning hos samtlige aktører som var til stede under høringen, selv om noen av dem ønsker enkelt-justeringer. Disse handler blant annet om at dagligvaretilsynet som skal etableres må avlevere årlige rapporter, at rådet må forsterkes med bransjekompetanse ved behandling av saker etter den nye loven, og at man ser nærmere på hvor bredt lovens virkeområde skal være. At tilsynet er uavhengig og jobber proaktivt, fremheves også.

– Like viktig for de små

Norges Bondelag har lenge vært positive, og ønsker en raskest mulig ikrafttredelse av en lov som har vært et gjentagende tema i rundt ti år.

– 28. mai 2018 inviterte vi komiteen til kakefest utenfor Stortinget, etter vedtaket om å innføre loven. Det er derfor ingen overraskelse at vi støtter loven helhjertet. Bondelaget ønsker et eget uavhengig tilsyn, og vi håper dette kommer i gang raskt, sa Bondelagets generalsekretær Sigrid Hjørnegård under mandagens høring.

Hun poengterte at det er avgjørende for matprodusentene å ha en velfungerende verdikjede fra bonde til forbruker, og at dette er viktigere jo mer presset produsentene blir i verdikjeden.

– Vi vil påpeke betydningen av at alle avtaler om salg skal omfattes av loven. Små enkeltstående produsenter har et like stort behov for en lov om god handelsskikk. Disse aktørene tilbyr mangfold av varer fra landbruket, og disse varene må gjøres tilgjengelig for forbrukerne, sa Hjørnegård.

Lovforslaget omfatter imidlertid ikke hele verdikjeden, men gjelder handel mellom leverandører og videreforhandlere/detaljister, fremgår det av forslaget. Loven regulerer ikke salg til forbrukere, og heller ikke avtaler mellom primærprodusenter og industriaktører.

– Små enkeltstående produsenter har et like stort behov for en lov om god handelsskikk, sier generalsekretær Sigrid Hjørnegård i Norges Bondelag. Foto: Karl Erik Berge
– Små enkeltstående produsenter har et like stort behov for en lov om god handelsskikk, sier generalsekretær Sigrid Hjørnegård i Norges Bondelag. Foto: Karl Erik Berge

– En lov også for småaktørene

Men leder i Bondens Marked, Randi Ledaal Gjertsen, mener lovforslaget også fanger opp – og hensyntar – småaktørene.

– Om en bonde selger varene sine til en dagligvarekjede, kiosk eller bensinstasjon, vil det fanges opp av loven. Slik lovforslaget nå foreligger, er småaktørene innlemmet i loven, og det er vi veldig glad for. Hvis ikke, ville heller ikke tilsynet hatt noen mulighet til å spille en rolle overfor vår del av sektoren. Derfor mener vi at "det lille ekstra" som nå skal gjøres, er til alles felles beste, sier Ledaal Gjertsen til Bondebladet.

Annonse

Hun venter heller ikke negative, utilsiktede konsekvenser for småaktører. Skulle slike konsekvenser allikevel bli oppdaget etter at den nye loven har virket en stund, vil det kunne tas opp med dagligvaretilsynet og Stortinget, påpeker hun.

Tilsynet som er foreslått opprettet, skal samlokaliseres med Forbrukertilsynet når det etter planen etableres innen 1. januar 2021. I mandatet heter det at enhver vil ha plikt til å gi utvalget de opplysninger som tilsynet krever for å kunne utføre sine oppgaver. Utvalget vil også ha taushetsplikt om identiteten til aktører som gir tilsynet tips om atferd som er i strid med loven.

– Hvorvidt har Bondens Marked opplevd diskriminerende handelsatferd?

– Vi har medlemmer som opplever dette. Det at man ikke alltid får kontrakter, er ett eksempel. Vi ser også at aktører blir tatt imot med åpne armer det første året, mens de året etter blir skviset så mye på pris at det ikke lenger er formålstjenlig å selge produktene. Vi ser også delisting (at kjedene fjerner enkelte varer fra sortimentet, journ.anm.) uten nærmere begrunnelse, opplyser Ledaal Gjertsen.

– Hvor utbredt er dette for medlemmene?

– Det er vanskelig å si. Årsaken til dét, er at det er veldig få som vil stå fram og snakke om dette. Om man sier noe, kan man miste avtalen.

– Dette er den delen av kulturen i bransjen som Steensnes-utvalget beskrev ganske godt i sin tid, og som danner mye av grunnlaget for at veldig mange aktører nå er veldig glade for at det kommer en lov om god handelsskikk.

– Nødvendig, men ikke tilstrekkelig

– Loven er helt nødvendig, men ikke tilstrekkelig, fastslår Norturas direktør for nærings- og handelspolitikk, Kjell Rakkenes. Foto: Nortura SA
– Loven er helt nødvendig, men ikke tilstrekkelig, fastslår Norturas direktør for nærings- og handelspolitikk, Kjell Rakkenes. Foto: Nortura SA

Nortura SA – ved direktør nærings- og handelspolitikk Kjell S. Rakkenes – mener loven kommer sent, men godt.

– Denne loven er helt nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Lønnsomheten i vår næring faller kraftig, og vår driftsmargin har siden dagligvarelovutvalget fremmet sin innstilling, falt kraftig. For hver hundrelapp vi solgte for i fjor, satt vi igjen med 40 øre. Det sier seg selv at det er umulig for oss å overleve en slik konkurransesituasjon, sa Rakkenes.

Han viste til dagligvarekjedenes økende andel av emv (egne merkevarer)-markedet, og at denne utviklingen både svekker Norturas mulighet til å betale utbytte til bøndene og i å investere i blant annet merkevarebygging.

– Arbeidet som nå ligger foran oss, er viktig. Vi forventer at regjeringen oppdaterer markedsforståelsen, slik at man legger dagens forhold til grunn – og ikke 2011-analysen. Mye har endret seg siden den gang.

PS: Mandag 17. januar leveres rapporten fra arbeidsgruppen som Nærings- og fiskeridepartementet nedsatte i fjor høst. Utredningen, som er laget av tre økonomiprofessorer, tar for seg prisdiskriminering i dagligvarebransjen, definert som forskjeller i innkjøpspriser.

Neste artikkel

Sterk vekst i dagligvarebransjen