Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tine-lederen snakker ut om håndteringen av eksportstøtten

En del melkebønder mener de har fått for dårlig informasjon om hvilke konsekvenser fjerningen av eksportstøtten ville få for dem. Her forteller styreleder Marit Haugen om hvordan hun og styret har tenkt.

Eksportkutt: Ut fra økonomisk teori ville det vært riktig å kutte eksporten av Jarlsberg, uavhengig av om eksportstøtten ble faset ut, mener styreleder Marit Haugen i Tine. (Foto: Linda Sunde)
Eksportkutt: Ut fra økonomisk teori ville det vært riktig å kutte eksporten av Jarlsberg, uavhengig av om eksportstøtten ble faset ut, mener styreleder Marit Haugen i Tine. (Foto: Linda Sunde)

Dagens styreleder Marit Haugen hadde akkurat blitt valgt inn i styret i Tine da Globaliseringsmeldinga ble lagt fram i mai 2015.

Der foreslo regjeringa å ensidig fjerne eksportstøtten innen 2019.

– Hvordan reagerte du og resten av Tine-styret?

– Det var ingen stor nyhet. Diskusjonen rundt eksportsubsidiene startet på 80-tallet, når verden fløt over av melk og honning, og mange ikke fikk dekket produksjonskostnaden sin. Så en stor nyhet var dette ikke. Men det var da Stortinget forholdt seg til det, ved å gjøre et vedtak, sier Haugen nå.

– Dere så det bare som et tidsspørsmål før eksportstøtten ble fjernet?

– Ja, absolutt.

– Optimistiske analyser

I desember samme år ble medlemslandene i WTO enige om å fase ut eksportstøtten.

– Hvordan så du for deg at dere skulle løse problemene dette skapte?

– Man stilte seg to spørsmål: Er det fortsatt mulig å eksportere Jarlsberg med norsk melk på et eller annet vis, og hvordan skulle det i så fall vært gjort. Er det en lur vei å gå? Når vi ikke kom fram til det, var den andre analysen hvordan vi skulle ta vare på Jarlsberg-merket ute. Vi hadde allerede investert i et meieri i USA, infrastruktur knyttet til salg av Jarlsberg, og vi hadde en leieavtale med Dairygold for produksjon av Jarlsberg. Så norske melkeprodusenter hadde store verdier i Jarlsberg-merket internasjonalt. Man vurderte ulike løsninger, og datt ned på å investere i et anlegg i tilknytning til Dairygolds anlegg i Irland, sier styrelederen.

– Hva trodde dere ville skje her hjemme?

– Vi hadde ganske optimistiske analyser om en positiv utvikling i folketallet, og en positiv utvikling i kjøpekrafta. Vi skulle bli flere og kjøpe mer. Tallene viste at det fortsatt var et potensial i yoghurt, blant annet, for vi spiste lite yoghurt i Norge i europeisk målestokk. Det var en tro på at man skulle klare å hente inn, over tid, noe av det volumet vi så måtte gå tapt som følge av bortfall av Jarlsberg-eksportstøtte. I ettertid kan vi si at ikke alt har slått til. I tillegg har importen økt mye mer enn vi så for oss, sier Haugen.

Ulønnsom eksport

– Etter hvert som dere så at det ikke ble den positive utviklingen her hjemme som dere hadde trodd, hvordan endret synes deres seg på hva som kom til å skje?

– Behovet for å skape konkurransekraft på det nasjonale markedet ble bare enda tydeligere for oss. Vi måtte være enda tøffere på tiltak.

– I et lukket marked uten nevneverdig konkurranse kan det være fornuftig å løfte volum ut av markedet for å løfte prisen i det nasjonale markedet. Men får du konkurranse i det nasjonale markedet, og driver med ulønnsom eksport eller andre ulønnsomme aktiviteter, tar du på deg en ekstra ryggsekk i den nasjonale konkurransen. Du starter med 60 meter i tillegg. Når vi trenger å konkurrere enda tøffere i det nasjonale markedet, er det enda viktigere å ikke drive med ulønnsom eksport, sier Haugen.

Tine har tidligere opplyst at de hadde økende tap på eksporten, og at tapet var rundt 150 millioner kroner i 2016.

– Betyr det at Norge burde ha kutta eksporten av Jarlsberg, uavhengig av om eksportstøtten ble faset ut?

– Ja, ut fra økonomisk teori er det et riktig vedtak. Uten konkurranse i det norske markedet kunne en kanskje gjort en marginalvurdering, men med dagens konkurransekraft ville det være uforsvarlig å svekke seg så mye i det innenlandske markedet for å dekke kostnader med en ulønnsom eksport.

– Var det også styret i Tines vurdering?

– De vurderingene gjorde vi ikke. Saken var at WTO hadde jobbet med bortfall av eksportstøtte siden 1980-tallet, så det blir et helt hypotetisk spørsmål.

– Men Tine så ikke på WTO-avtalen i desember 2015 som en katastrofe, eller noe negativt?

– Jeg har ikke lyst til å vurdere noe som en katastrofe eller ikke. Men det er opplagt at avtalen legger begrensninger på norsk jordbruk, spesielt i forhold til muligheten til reguleringseksport, og det er negativt. Avtalen gjør det mer krevende å balansere det norske markedet, sier Haugen.

Klar over ekstraordinære tiltak

Annonse

I 2019 har det vært mye oppmerksomhet rundt utfasingen av eksportstøtte, og at det ville bli for mye melk i markedet om det ikke ble tatt grep.

Nå er det bestemt å kjøpe ut 40 millioner liter melk, pluss at forholdstallet går ned.

Men bønder har reagert på at det har vært for lite informasjon de siste årene. De mener konsekvensene kom brått på dem, og at de ikke har skjønt hvor alvorlig utfasingen kommer til å bli for dem økonomisk, før nå.

– Var dere bekymret underveis, for at vi ville ha for mye melk i 2020?

– Vi har hele tida sett at det har vært behov for ekstraordinære tiltak. Det har vi sett ei stund. Jeg er bekymra hver dag, jeg, for at vi ikke skal klare å selge nok norsk melk.

– Var forrige styreleder bekymra? Jeg prøvde flere ganger disse årene å intervjue ham om utfasinga av eksportstøtta, og om hvorvidt det kom til å bli altfor mye melk i 2020, men det var ikke mulig å få et bekymra ord ut av ham?

– Jeg oppfatta at Trond (Reierstad, red. anm.) hadde veldig fokus på å lykkes i det norske markedet. Det stod øverst på agendaen da, som det gjør nå.

– Trodde dere at dere ville klare utfasinga uten utkjøp av kvoter og uten ekstra reduserte forholdstall?

– Nei, vi har hele tiden vært klar over at det året en skulle foreta tilpassingen ville kreve ekstraordinære tiltak. Vi anbefalte allerede i 2017 at en holdt tilbake kvote som ble solgt til staten for å øke vår handlefrihet fram mot 2020. Så er det selvsagt ikke slik at vi har kunnet forutse nøyaktig hvor stor reduksjonen i forholdstall ville bli. Vi hadde heller ikke planlagt en utkjøpsrunde. Men jeg tror det er rett å si at flere har forstått behovet for ekstraordinære tiltak, sier Haugen.

Positive signal eller bekymringer

Da utfasingsvedtaket ble gjort, hadde Tine en optimistisk tro på utviklingen i folketallet og salget av norske meierivarer.

– Når gikk det opp for dere at konsekvensene for melkebøndene ville bli større enn dere hadde trodd?

– Vi har snakket om en hardere landing på flere årssamlinger i Tine. Sannheten er vel at vi her snakker om en gradvis prosess, sier Haugen.

– Har dere underkommunisert konsekvensene av utfasinga til bøndene?

– Nei, jeg mener vi har kommunisert åpent og ærlig i hele perioden. Vi har samtidig jobbet intenst for å dempe konsekvensene av endringen. Men det er selvsagt alltid en vurdering om en skal legge vekt på de positive signalene eller bekymringene. Så det kan godt være at noen opplever det slik. Vi har ved flere anledninger de siste årene gitt tydelig uttrykk for at næringa vår står overfor betydelige utfordringer både i forbindelse med bortfallet av eksportstøtten og utviklingen i det norsk markedet, sier Haugen.

– Tydelige på utfordringsbildet

Bondebladet ber Marit Haugen sende oss eksempler på at Tine før 2019 har vært tydelige på at næringa står overfor betydelige utfordringer i forbindelse med bortfallet av eksportstøtten, i for eksempel avisartikler, nyhetssaker på Tines medlemsside eller årsmøtetaler.

Hun sender faksimile av fire saker fra Tines medlemssider. Den første er en nyhetssak om at eksportstøtten skal fjernes. De tre andre har titlene «Kan Tine eksportere Jarlsberg når eksportstøtten forsvinner?», «Tine planlegger Jarlsberg-anlegg i Irland» og «Tine investerer 77 millioner euro i nytt Jarlsberg-anlegg i Irland».

– Men disse sakene sier ikke noe om konsekvensene for bøndene her hjemme?

– Jeg har tenkt slik: Når vi har diskutert importvern, konkurransen i markedet og Jarlsbergeksporten, handler alt dette om norsk volum, om hvor mye jeg og mine kolleger kan produsere i framtida. Vi har vært veldig tydelige på utfordringer i norske markedet, bekymringer for økt import, tap av markedsandeler og ikke minst reduksjon i konsummelka. Bekymringen har vært der, uten at man har literfesta det, eller sagt at vi trenger ei utkjøpsordning. Det er viktig for meg å ikke bare snakke om Jarlsbergost separat. Det er mange forhold som bestemmer hvor mye melk vi kan produsere, sier Tine-lederen.

– Men har dere vært tydelige nok overfor bøndene om hvilke konsekvenser utfasingen av eksportstøtte kommer til å ha for dem i praksis?

– Vi har vært veldig tydelige på utfordringsbildet, behovet for å lykkes i markedet, og at det er 100 millioner liter som er knytta til Jarlsbergeksporten, sier Haugen.

Ønsket ikke å bli intervjuet

– Hva vil du si til norske melkebønder nå, om hvordan Tine har håndtert saka fra 2015 og fram til sommeren i år?

– Jeg vil si at Tine til enhver tid har håndtert bortfallet av Jarlsberg-eksporten i lys av den kunnskapen og de analysene som har vært tilgjengelig. Det kan tenkes at historien vil vise at det har vært gjort noen feilvurderinger underveis, men etterpåklokskap er som kjent den sikreste vitenskapen som finnes, sier styreleder Marit Haugen.

Trond Reierstad, som var styreleder i Tine 2010–2019, ønsket ikke å stille til intervju.

Neste artikkel

Forsvarer offentliggjøring av lisensjegere