Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tine: Ingen skjerming og én pris

Tineleder Marit Haugen vil ikke ha diskusjoner om hvem man skal skjerme i nedskaleringen av melkeproduksjonen. Hennes svar er ingen.

Likt: Utkjøpsprisen bør være lik for alle, mener Marit Haugen, styreleder i Tine. (Foto: Linda Sunde)

Det enkle er ofte det beste, er slagordet til Rema 1000.

Det kunne også vært Tineleder Marit Haugens i spørsmålet om hvordan nedskalere melkeproduksjonen i Norge med 100 millioner liter.

– Vi må en ordning som er enkel, som løser det vi skal løse, og ikke så mye annet, sier Haugen.

Dyrt og mest lønnsomt

Men 100 millioner liter må fases ut, er hun klar på.

– Den dårligste løsningen er å ikke gjøre noen ting. Det nest dårligste er å velge løsninger som bare tar bort litt kvote eller bruker lang tid. Dette er viktigere enn hvilke løsninger man velger, sier hun.

Hun ønsker ikke gi en fasit på hvordan fordelingen mellom utkjøp av kvote og bruk av forholdstall bør ende. Heller ikke på hvor høy andel man må selge til staten, ved en utkjøpsordning.

– Det handler om finansiering. Hvis alt skal kjøpes på kort tid og gjennom omsetningsavgift, blir det fryktelig dyrt. Da vil vi få likviditetsproblemer i norsk landbruk. Jeg er ikke sikker på at bonden klarer kostnaden. Samtidig viser regnestykket at raskt utkjøp er det mest lønnsomme. Så her må vi balansere hva bonden klarer og hva som er lønnsomt, sier Haugen.

Men økningen fra dagens 20 prosent salg til staten må være betydelig, mener styrelederen.

– Om man kan gå opp til 100 prosent handler om hva bonden klarer, og om staten blir med på laget, sier hun.

Johnny Ødegård, direktør i Tine, foreslår at staten kan bidra gjennom skatt eller tilskuddsordninger.

– Staten kan bidra på mange måter uten å direkte ta utkjøpsregninga. Staten kan påvirke så det blir attraktivt å selge, sier han.

Lik pris til alle

I dag er det fast pris på 2,50 kroner for de 20 prosentene man selger til staten, mens prisen på de 80 prosentene man selger privat, varierer etter hvilken kvoteregion man bor i.

Haugen vil ikke si hvor høy prisen i en utkjøpsordning bør være, men hun mener den må være lik for alle.

– Vi bør finne en løsning som har brei tilslutning. Jeg tror én felles pris over hele landet er med og bidrar til det. Ved utforminga av regelverket må en ta hensyn til den geografiske fordelinga av melkeproduksjonen, og opprettholde melkeproduksjon i hele landet. Men det er andre løsninger som må bidra til det. For eksempel kan man si hvor mange liter kvote man maksimalt kan selge fra ulike regioner, mener Haugen.

– Hva om det ikke blir solgt nok kvote der det er høy kvotepris i dag?

– Det handler om tid. I ett område kan man få inn kvotene på en kort periode, mens man bruker lengre tid i et annet område, sier hun.

– Dersom man holder forholdstallet likt i hele landet, vil ikke da det i en periode bli produsert forholdsvis mer melk i regionene med høy kvotepris?

– Vi er i en ekstraordinær situasjon. Millimeterpresisjon på måneder vil vi aldri få til, sier Haugen.

Annonse

Ingen skjerming

Hun ønsker heller ikke andre differensieringer inn i ordningen. Det har blitt foreslått å skjerme de første 100 000 literne kvote på hvert bruk. Det støtter Haugen ikke.

– Vi må finne løsninger som har brei tilslutning, som vi kan samle oss om. Differensiering der vi prøver å løse andre ting gjennom ordninga enn det vi nå skal løse, er vi skeptiske til. Vi vil ha en enkel ordning som løser det den skal løse, sier Haugen.

– Det er ikke veldig avansert å skjerme de første literne fra reduksjon i forholdstallet?

– Men hvor skal grensa gå? Jeg ser for meg debatten. Det vil bli detaljdiskusjoner om regelutfordringer som ikke bidrar til å løse det vi skal løse. Vi må bruke kreftene på det vi skal løse. Og så må vi ha strukturvirkemidler og tilskuddsordninger som gjør det økonomisk lønnsomt å produsere melk enten du er stor eller liten. Men det må vi løse gjennom de ordningene, sier Haugen.

– Kan man ikke da risikere at det er de små som gir seg, når staten skal kjøpe ut kvoter?

– Dette rammer både små og store melkeprodusenter hardt. Store er mer avhengig av inntekter på volumet sitt enn de små. Så sånn sett kan man snu argumentet tvert om, sier Haugen.

– Man må skille mellom effekter av endringen og den underliggende politikken. Hoveddelen av dem som slutter, har mindre kvote enn gjennomsnittet, sier Johnny Ødegård.

– Både teknologi og politikk bidrar til det. Poenget er at man ikke må bruke denne ordninga til å rette opp feil i landbrukspolitikken eller samfunnsutviklinga, sier Marit Haugen.

– Hvorfor ikke?

– Fordi alle detaljer i regelverket vil føre til diskusjon: Hvor er det rett å sette grensa, hvem er det rett å skjerme. Det vil være så mange meninger. Det vil alltid være noen som vil være urettferdig behandlet når det skal tas ekstra hensyn. En diskusjon rundt det er ikke det vi trenger nå, sier hun.

– Nedskaleringen vil gi større økonomiske utslag på store bruk enn små, relativt sett. Jeg er bekymra for dem som har investert nylig, som sitter med stor gjeld. Det finnes argumenter for å verne mange, med ulike innganger, sier Haugen.

Vil gjøre utleie mindre lukrativt

Styrelederen mener det er viktig å ikke velge ett tiltak når melkeproduksjonen nå skal nedskaleres, men flere.

– Alle løsninger har ulemper. Jeg tror at for å fordele ulempene, må man bruke ulike tiltak. Oppkjøp av kvoter og forholdstall er pekt på. Jeg tror også man må se på endringer i grunnkvoten som en løsning, sier Haugen.

Hensikten er å spre byrdene.

– Grunnkvoten gjelder alle, enten man eier eller leier ut. Alle må være med, sier hun.

Johnny Ødegård, peker på at 300 millioner liter kvote i dag er leid ut.

– Og det er raskt økende. Allerede i dag er 20 prosent av produksjonsrettighetene eid av andre enn de som bruker dem. Hvis dette fortsetter, vil en stadig større andel være eid av andre enn de som gjør arbeidet. Vi kan ikke la en stadig større andel av kvotene gå ut av næringa. Det vil være ødeleggende for kvoteordninga, sier han.

Haugen kaller forslaget om kvoteleie som faglagene spilte inn i jordbruksoppgjøret, en god start på diskusjonen.

– Det må vi jobbe mer med framover. Nå er det fritt fram hvor lenge man leier ut kvoten og hvordan man utformer kontraktene. Det er mer lukrativt å leie bort kvoten enn å selge, også skattemessig. Og når man selger, må man selge 20 prosent til staten. Det må man ikke når man leier bort. Vi må ikke gjøre det så lukrativt å leie ut, sier styrelederen i Tine.

Neste artikkel

Færre nye fjøs som påbegynnes