Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tillitssvikt forsinker saueprosjekt

Klima- og miljødepartementets prosjekt for å innhente mer kunnskap om taps­årsaker i beitenæringa, er kraftig forsinket. Årsaken er sauenæringas tillitssvikt til bruken av data fra Sauekontrollen.

Sauedata: Sauenæringa mener at data fra Sauekontrollen ikke er egnet som et grunnleggende bakgrunnsmateriale for Klima- og miljødepartementets forskningsprosjekt. Etter sterkt press, har næringa nå allikevel gått med på at kontrolldataene kan brukes. Forutsetningen er blant annet at Animalia sørger for at dataene «blir brukt på rett måte», skriver NSG. Foto: Anders Sandbu

Departementet har lenge ønsket å få bedre kunnskap om tapsårsaker i beitenæringa, og da især andre tapsårsaker enn rovvilt. Derfor igangsatte departementet i 2015 et prosjekt for å fremskaffe «nødvendig og representativ kunnskap om tapsårsaker i husdyr- og tamreinnæringen i Norge».

Men i Riksrevisjonens omfattende rapport om rovviltforvaltningen, som ble lagt ut i slutten av juni, går det fram at prosjektet har møtt på «vesentlige hindringer» i form av manglende tilgang til data.

– Dette skyldes lav tillit i sauenæringen til at fagmiljøene som gjennomfører prosjektet, vil tolke og bruke dataene på en redelig måte. Prosjektet skal i 2019 ha fått tilgang til nødvendige data, men forsinkelsene i prosjektet illustrerer hvor konfliktfylt rovviltproblematikken er, skriver Riksrevisjonen i sin rapport.

Det er Samarbeidsrådet for Sauekontrollen som i flere omganger har avstått fra å gi data til dette prosjektet.

Skeptisk til bruk av Sauekontroll-data

Konsekvensen av det mangelfulle kunnskapsgrunnlaget, er ifølge Riksrevisjonen at forvaltningen ikke har et godt grunnlag for å vurdere søknader om erstatning grunnet rovvilt.

Dataene beitenæringa i flere omganger har vært motvillig til å gi ut, er data fra «Sauekontrollen». Den driftes av Animalia, og hensikten med kontrollen er å «gi en helhetlig oversikt over dyrene og deres produksjon fra fødsel til slakting».

På Animalias hjemmesider presenteres kontrollen som landsdekkende, men langt fra alle sauebønder er med i Sauekontrollen. Det er de heller ikke pliktig til.

Norsk Sau og Geit (NSG) har ment at sauekontroll-dataene ikke gir noe fullgodt bakgrunnsmateriale for departementets prosjekt om andre tapsårsaker enn rovvilt.

– Vi har ingenting imot at det blir forsket på tapsårsaker. Det er bruken av sauekontroll-data vi har vært skeptisk til. Det handler om hvilken informasjon man finner i Sauekontrollen. For det første, er bare en tredjedel av sauebøndene medlemmer i Sauekontrollen. For det andre er regi­strering frivillig. Dessuten kan hver enkelt bonde bruke kontrollen til hva han eller hun ønsker å få ut av den. Og da trenger ikke disse dataene på langt nær å gi det riktige bildet, sier styreleder Kjell Erik Berntsen i NSG til Bondebladet.

Da prosjektet ble startet opp, var NSG i tillegg redd for at anonymiteten til sauebøndene ikke ville bli sikret.

Annonse

– Det er viktig for oss og kontrollen at alle medlemmer blir holdt anonyme. Hvis ikke, kan vi ikke gi tillatelse til bruk av data, sier Berntsen.

Bruker dataene allikevel

Først i 2019 gikk næringa med på at data fra Saue­kontrollen allikevel kan brukes. Det fremgår av en uttalelse fra NSG i sakens anledning.

– Etter sterkt press fra offentlige myndigheter, har næringa imidlertid nå gått med på at sauekontrolldata kan brukes, under forutsetning om at det ble gjort endringer i hvem som skal gjennomføre prosjektet, og at Animalia – som drifter Sauekontrollen – skal ha en aktiv rolle i å påse at sauekontroll-opplysningene blir brukt på rett måte, skriver NSG.

I skrivet utdyper NSG hva mistilliten til forskerne handler om. Organisasjonen mener at prosjektbeskrivelsen alene viser at forskerne som var tenkt å utføre forskningen ikke har tilstrekkelig innsikt verken i Sauekontrollens data eller hva som kan hentes ut av disse.

NSG skal ha fått sine mistanker bekreftet i et møte mellom Samarbeidsrådet for Sauekontrollen og de aktuelle forskerne. På møtet skulle partene gjennomgå de ulike problemstillingene.

– Ut ifra dette og fra tidligere erfaringer, hadde vi ikke tillit til at forskerne i dette prosjektet ville kunne bruke datamaterialet på en objektiv måte, og at dette i neste omgang vil bli brukt mot næringa, skriver NSG.

– Stort kunnskapsbehov

– Staten har over mange år hatt gode data om rovvilt, og kunnskap om årsakene til tap av beitedyr til rovvilt. Vi har likevel behov for langt mer kunnskap om tapsårsaker som ikke kommer av rovvilt, sier statssekretær Atle Hamar (V) i Klima- og miljødepartementet. Foto: Snorre Tønset/KMD

Statssekretær Atle Hamar i Klima- og miljødepartementet mener sauekontrolldatene vil gi staten et bedre grunnlag for å si noe om andre tapsårsaker.

– Staten har over mange år hatt gode data om rovvilt, og kunnskap om årsakene til tap av beitedyr til rovvilt. Vi har likevel behov for langt mer kunnskap om tapsårsaker som ikke kommer av rovvilt. Det er derfor igangsatt et prosjekt som skal skaffe nødvendig og representativ kunnskap om tapsårsaker i husdyrnæringa i Norge. Vi har god tro på at disse dataene vil bidra til en bedre oversikt over tapsårsaker og tapsomfang relatert til ulike årsaker. Dette er viktig for en kunnskapsbasert forvaltning, bedre dyrevelferd og presise tiltak, skriver Hamar i en epost til Bondebladet.

Vi har spurt om hvor store forsinkelser det er blitt i prosjektet, hvorvidt dataene vil være brukendes, og hvordan de vil bli benyttet. I tillegg har vi bedt departementet kommentere den tillitssvikten fra næringas side som har gjort seg gjeldende i denne saken, samt spurt om hvilke konsekvenser prosjekt-problemene får eller kan få for videre erstatningsutbetalinger. Ingenting av dette er besvart.

Neste artikkel

Bygger nytt fjøs på verdens nordligste melkebruk