Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tester 10 nye eplesorter

Forrige gang nye eplesorter ble plantet i Norge var i 1974. Nå er 10 nye sorter plantet for testing etter initiativ fra norske epledyrkere som Harald Buttedahl i Lier.

- Dette er en festdag for norsk fruktdyrking, sa Harald Buttedahl da han 12. mai begynte plantingen av nye eplesorter hjemme på gården i Lier.

Ved siden av på hans gård, plantes testsortene i Ullensvang, Nordfjordeid og Gvarv.

På hver gård skal det plantes 10 sorter fordelt på 40 trær hver. Med 400 trær totalt er dette dermed et fullskalaforsøk som også vil avdekke forskjeller sortene imellom, med tanke på hvilke sorter som egner seg best på de ulike dyrkingsstedene. Mye hviler på Aroma

- Dette er den største dugnaden i norsk fruktdyrking noen sinne. Vi har fått beskjed om at sortimentet må bli større, og det har vi tatt alvorlig å fornye sortimentet, sier Terje Larssen, fruktdyrker fra Hardanger som leder styringsgruppa for prosjektet.

EPLENYTT: Disse går i spissen for å utvide det norske eplesortimentet. Fra venstre Gaute Myren (Frukt og bærrådgivingen ØST), Terje Larssen (fruktdyrker i Hardanger), Tone Gislerud (Norsk Landbruksrådgiving), Mekjell Meland (Bioforsk Ullensvang) og Harald Buttedahl.

I 2007 begynte denne styringsgruppa fra det norske eplemiljøet arbeidet med å forske fram nye eplesorter. Nå begynner del to av prosjektet.

Alle sortene som plantes er toårige planter, og de gir frukt i september og oktober neste år. Blant testsortene finner en kanadiske, tsjekkiske og nederlandske sorter pluss seleksjoner fra Graminor.

I 2012 tas beslutningen om hvilke av sortene som skal settes inn i ordinær produksjon.

- De ti sortene dekker hele den norske sesongen, og klarer vi gode resultater på fem av dem, blir vi veldig glade. Vi skal også være fornøyd om vi får til tre nye sorter som kan dyrkes i store mengder, sier Larssen.

Det beregnes å være 20.000 eplesorter i verden i dag, men i Norge dyrkes det kun ti, med Aroma som den viktigste.

Annonse

Noe av bakgrunnen til ønsket om flere sorter, er at Aroma utgjør nær halvparten av den norske produksjonen.

- Svikter Aroma-avlinga et år, blir mye av det norske volumet borte. Disse testsortene er plantet i Norge før, men med for få trær til at det kan gi noe sikkert datagrunnlag for hvorvidt det er noe å satse på, sier Gaute Myren i Frukt- og Bærrådgivingen Øst.

Etter at testeplene er høstet, skal de gjennomgå kontroll av en rekke egenskaper.

Sukkerinnhold, stivelsesinnholde, hardhet, pakkings- og lagringsevne, samt sykdomsresistens er noen av dem.

- Dessuten skal det gjøres en vitenskaplig testing av smaken. Vi vil også legge vekt på om eplene klarer seg uten særlig mye sprøyting. Vi ønsker å redusere bruken av sprøytemidler, og derfor er epler som behøver mindre sprøyting noe vi ønsker å få til, sier Myren. Sørger for fortgang

Innovasjon Norge ser testtiltakene som et risikoprosjekt fruktdyrkerne ikke kan ta alene, og har derfor gått inn med støtte tilsvarende nær halvparten av de åtte millioner kronene prosjektet totalt er budsjettert til over seks år.

Bak prosjektet står norske epledyrkere, Norsk landbruksrådgiving, Bioforsk, Graminor, Fjeld Hagebruk og Norges frukt- og grønnsaksgrossisters forbund.

På et moderne epletre blir avlingen i et godt år i snitt 120 epler, noe som tilsvarer 20 kilo.

Harald Buttedahl har dyrket epler siden 1992 og har siden den gang tredoblet arealet til dagens 75 mål. Sortimentet har han derimot måttet begrense i løpet av disse årene ettersom grossistene ønsker mer spiss produksjon med større partier.

- Men det er morsomt med produktutvikling, og jeg har prøvd ut noen nye sorter også tidligere. Forskjellen denne gangen er at dette er i stor skala, og nå er det dyrkerne selv som tester bredt for å få fortgang i utviklingen i bruken av nye sorter, sier han.

Neste artikkel

Flere leser Bondebladet