Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Svært unyansert om avlingsskadeordningen

John Lilleborge mener sist ukes ytrer, Ivar Molde, tegner et feil og unyansert bilde av avlingsskadeordningen. – For kornsektoren som helhet, vil nettoinntekten være tilnærmet null med krisepakken, sier Lilleborge.

Kornbøndene fikk null i krisehjelp, selv om det var disse som tok det største tapet og tro til med nesten gratis halm. Det er skammelig, mener John Lilleborge. Foto: Erik Wiggo Larsen/Demokraten

Bondebladets journalist Anders Sandbu intervjuer John Lilleborge.

Engasjementet har vært stort på Facebook etter sist ukes «Ytring» i Bondebladet. Der ga Ivar Molde uttrykk for at dagens ordning for avlingsskadeerstatning er «altfor gunstig». Han langet også ut mot mange av de kriserammede bøndene etter fjorårets ekstremtørke.

Lærdals-bonden mener de både kunne og burde ha sikret seg mot krisen i forkant. Hadde de bare skaffet seg et ordentlig vanningsanlegg, ville mye vært gjort, slik Molde ser det.

KiO-leder John Lilleborge reagerer på det han opplever som grov generalisering sett fra Lærdal:

– Han tegner et svært unyansert bilde, og det politiske skadepotensialet er stort.

– Nullår for de fleste kornbønder

For det første, mener han det er svært uheldig at Molde ikke skiller mellom krisepakken og «tørke-proposisjonen» i kjølvannet av pakken. Molde tar heller ikke i betraktning den faktiske fordelingen av midler i krisepakka, fremholder han.

– Den gjengse kornbonde kommer ut med null kroner i nettoinntekt med regjeringens krisepakke. Felleskjøpet har beregnet at referansebruk to vil komme 20 000 kroner i minus. For sektoren som helhet, vil vi komme svært nær null. Dét er dramatisk. Vi snakker her om ett arbeidsår uten inntekt, sier Lilleborge til Bondebladet.

For å få avlingsskadeerstatning på korn, må årets avling (pluss det som eventuelt slås til fôr) være under 70 prosent av snitt-avlinga på kornbruket. Lilleborge mener det blir tap når bondens egenandel på 30 prosent er regnet på bruttoinntekt, mens kostnaden er den samme.

Han mener beregningsreglene gir en skjevhet som fort gjør at kornbønder flest kommer i minus.

Annonse

– At kornbøndene fikk null i krisehjelp, selv om det var disse som tok det største tapet og tro til med nesten gratis halm, er bare skammelig, tordner Lilleborge.

Samtidig er det gitt tillegg for grovfôr til egne husdyr, tilsvarende opp til 5,40 kroner/fe. Da blir det en skjevdeling mellom husdyrprodusentene og kornbøndene, mener KiO-toppen.

– Men en sats på 5,40 kroner i kompensasjon for tapt grovfôr, og når man får halmen billig, kan man fôre på med kraftfôr som koster vesentlig mindre enn de 5,40 kronene. Da kommer husdyrprodusentene godt ut.

– Privatisert kriseberedskap? Nei takk!

Et annet hovedpoeng for Lærdal-bondeN, var at det ikke primært bør være myndighetene som skal forberede seg på eventuelle nye kriser som den i fjor sommer. Han mener hovedansvaret for beredskap i krisesituasjoner må hvile på den enkelte bonde. Helt feil, mener Lilleborge.

– Den analysen han eventuelt har gjort av det økonomiske grunnlaget for vanningsanlegg og tilgang på vann, står til stryk. Én ting er når man bor i en kommune som Lærdal, med tørt klima. Der vil det sannsynligvis være lønnsomt å vanne hvert år. Men derfra til å dra en slutning om at alle bønder må bære en privatisert kriseberedskap for krisesomre, er helt meningsløst. Mange har ikke behov for vanning utenom en svært sjelden gang.

Han vedgår allikevel at kornbøndene er dårlig forberedt på et scenario der fjorårets krise blir normalen snarere enn unntaket. Men desto viktigere er det at myndighetene trår til, mener han.

– Dersom ikke myndighetene skal forberede seg på kriser, burde de i hvert fall sørge for at økonomien i landbruket blir slik at bøndene selv kunne sikret seg. Økonomien for landets kornprodusenter har over mange år vært så presset og gitt så store totaltap at vi uansett ikke har økonomisk grunnlag for å løfte den type investeringer Molde etterspør. I de store kornområdene har vi heller ikke en slik tilgang til vann at det er mulig å få noen lønnsom etablering av kunstig vanning. Vanningsanlegg vil aldri bli løsningen på kriser.

– Misunnelsesevangelium

Han mener deler av utspillet må bunne i reinspikka misunnelse.

– Dette minner om misunnelsens evangelium. Jeg har stor forståelse for at Molde kan se tilbake på en stor arbeidsinnsats for å redde egen avling. Men det er langt derfra til å misunne dem som har fått kompensert deler av tapet sitt.

Vil man ha matprodusenter i et land, bør myndighetene også trå til med erstatninger slik at bønder slipper å gå konkurs i et kriseår, sier Lilleborge.

Neste artikkel

Kvalitet selger og forplikter