Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Stort sprik mellom faglagene

Bondelaget og Småbrukarlaget skal ha én felles posisjon når de møter staten til forhandlinger om hvordan nedskaleringen av melk skal skje. Men foreløpig er de to faglagene svært uenige.

Unige om skjerming: I styrets vedtak står det at styret «støtter fylkeslagenes tydelige innspill om ikke å skjerme noen produsentgrupper fra redusert forholdstall». Det betyr at verken fylkeslagene eller styret i Bondelaget er enige med Småbrukarlaget i at de første 100 tonnene skal skjermes. (Foto: Karl Erik Berge)

Melkeproduksjonen i Norge skal nedskaleres, og innen 1. oktober skal faglagene og staten ha blitt enige om hvordan det skal foregå.

Tidligere har det vært klart at Småbrukarlaget mener det bør skje mest mulig ved å kutte i forholdstallet, og minst mulig ved å kjøpe ut produsenter.

Småbrukarlaget mener også at de første 100 000 literne på hvert gårdsbruk må skjermes for forholdstallsreduksjon.

I forrige uke samlet styret i Bondelaget innspillene fra fylkeslagene sine, og la føringer for de videre forhandlingene. De gikk i en helt annen retning.

Vil ta ut volum raskt

I styrets vedtak står det at styret «støtter fylkeslagenes tydelige innspill om ikke å skjerme noen produsentgrupper fra redusert forholdstall». Det betyr at verken fylkeslagene eller styret i Bondelaget er enige med Småbrukarlaget i at de første 100 tonnene skal skjermes.

Det står også at nedskaleringen «må skje på en måte som er rimeligst mulig for den aktive melkeprodusent.» Ifølge Bondelagets notat om nedskaleringen vil bruk av forholdstall bli mer kostbart over tid enn utkjøp.

Noe ønsket prosentfordeling mellom de to metodene, har ikke styret oppgitt.

– Styret har ikke gitt et tydelig signal her, utover at man er opptatt av en løsning som er rimeligst mulig for den aktive melkeprodusenten. Det betyr i praksis å få etablert en utkjøpsordning der vi får tatt ut volum relativt raskt. Forholdstallet vil uansett bli brukt for produksjonsåret 2020, og jeg tror forholdstall på tradisjonelt vis også vil bidra til å nivilere volumet etter 2020, sier bondelagsleder Lars Petter Bartnes.

– Risiko for konkurser

– Hvordan skal dere klare å bli enige med Småbrukarlaget?

– Man må se på konsekvensene av standpunktene man tar. Hvis man skal skjerme de første 100 tonna per produsent, er det voldsomme volum som må tas ut fra dem som har stor produksjon. Innenfor vurderingene til styret om å sørge for rettferdighet mellom melkeprodusentene, er dette en dårlig løsning. Det vil være en betydelig risiko for konkurser blant enkelte produsenter med større volum, sier bondelagslederen.

– Også i diskusjonen mellom forholdstall og utkjøp må man analysere konsekvensene. Det er en realitet at om man bare bruker forholdstall, vil det gjøre at alle produsenter får et lavere volum i lang tid. Det blir, rent økonomisk, den dyreste løsningen. Jeg mener faglaga i jordbruket må vurdere om det er riktig å dra plasteret sakte av såret eller røske det av, sier Bartnes.

Annonse

Skal forhandle seg imellom

– Må faglagene ha én felles posisjon?

– Når jordbruket er i jordbruksforhandlinger, er vi bundet av Hovedavtalen. Da plikter vi å være én part. Vi har hatt sonderingsmøter med staten om prosessen allerede. Der ble avklart at vi skal la oss veilede av Hovedavtalen.

– Vi må ha en forhandlingsrunde mellom faglaga og se om det er mulig å finne enighet. Hvis ikke, skal i prinsippet staten megle. Det tror jeg ikke kommer til å skje. Det er en åpning for at staten blir enige med ett av faglaga, sier Bartnes.

Faglagene og staten har avtalt et prosessmøte 23. september.

– Da må vi være helt ferdigtenkt. Da må en enighet mellom Småbrukarlaget og Bondelaget være på plass, sier Bartnes.

Sprik hos Bondelagets fylkeslag

På mange av spørsmålene var det stort sprik mellom svarene fra Bondelagets fylkeslag.

Men noe var de relativt enige om: De vil ha tak på hvor mye som kan selges fra hver region, for å sikre melkeproduksjon over hele landet. Og alle fra Nordland og sørover var mot å skjerme noen fra kutt i forholdstallet.

Mange av dem som har vært innom temaet grunnkvote, mener grunnkvoten bør reduseres.

På spørsmål om hvor mye av nedskaleringen som bør tas med utkjøp, var derimot svarene alt fra 100 til 0 prosent.

– Å tilpasse produksjonsvolumet til framtidig markedsrom i Norge er en tøff sak for melkenæringa. Det vises tydelig i innspilla fra fylkeslagene i Bondelaget. Det er stort sprik. Styret har vektlagt noen stolper for den videre jobbinga. Alle vil nok ikke være fornøyde med de prioriteringene som er gjort, men dette er en vanskelig sak, sier Bartnes.

Omsetningsavgift

Både Tine og mange bønder har tatt til orde for at staten bør bidra økonomisk til nedskaleringen.

– Jeg har stor forståelse for det. Både bruk av forholdstall og en utkjøpsrunde vil presse økonomien i melkenæringa betydelig i tiltaksperioden. Men regjeringa har flertall på Stortinget, og har i behandlinga av jordbruksoppgjøret lagt føringer for at det er omsetningsavgift som skal brukes, sier Lars Petter Bartnes. •

Neste artikkel

Melkebonde mener Elotec må sørge for bedre opplæring