Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Statlig erstatningsansvar for innførsel av parasitten Gyrodactylus salaris?

Krav: På grunn av at problemet fortsatt eksisterer i flere vassdrag, så vil det kunne finnes krav som ikke er foreldet, mener Brynjar Mørkved. Bildet er fra Lærdalselva. Foto: Pål Mugaas
Krav: På grunn av at problemet fortsatt eksisterer i flere vassdrag, så vil det kunne finnes krav som ikke er foreldet, mener Brynjar Mørkved. Bildet er fra Lærdalselva. Foto: Pål Mugaas

NRK og flere aviser har nylig omtalt spredning av parasitten Gyrodactylus salaris (Gyro) til norske vassdrag og lakseelver. Det er en viktig sak med store negative konsekvenser.

Parasitten lever i ferskvann og må ikke forveksles med lakselus som lever i sjøen. Gyro rammer både fiske og den delen av oppdrettsnæringen som skjer i eller ved hjelp av ferskvann. NRK skriver at «Gyrodactylus salaris har ført til årlige inntektstap i størrelsesorden 200–250 millioner kroner som fram til i dag har kostet Norge tre til fire milliarder kroner.»

Det heter videre at parasitten har vært « … påvist i totalt 51 vassdrag …». VG skriver at « … 43 (elver) er nå friskmeldt.» Problemet eksisterer med andre ord fortsatt. Det kunne med fordel vært opplyst hvordan tilstanden er i våre naboland. Er parasitten bekjempet der eller kan ny smitte innføres?

Like interessant er det å kjenne årsaken til at denne innførselen skjedde.

Den første fiskeoppdrettsloven ble vedtatt i 1973. Med hjemmel i den ble det gitt tillatelser/konsesjoner for produksjon av settefisk (utsettingsklar smolt) og av matfisk/slaktemoden fisk. Det var mao. to anleggstyper. Slike konsesjoner ble gitt av Fiskeridepartementet og hovedfokus var på matfiskkonsesjonene og i noe mindre grad på kapasitet av klekkeri-/settefiskanlegg. Det førte til at produksjon av settefisk ikke holdt følge med etterspørselen og det resulterte i et underskudd med tilsvarende ønske om innførsel fra andre land – hovedsakelig fra Sverige.

Innførsel av settefisk krevde tillatelse av Landbruksdepartementet etter sjukdomsloven for ferskvannsfisk dvs. laks, ørret og røye (anadrome arter). Kontrollen med fisk som ble innført, var begrenset og dessuten følte de ansvarlige i Landbruksdepartementet et sterkt press for å tillate slik innførsel – noe som derfor skjedde i betydelig omfang.

Resultatet var innførsel av parasitten og at den ble spredd til flere norske lakseelver – i alt 51. Det har nå ifølge NRK-nett pågått i 43 år.

Annonse

Ideelt sett burde myndighetene i stedet ha sørget for en viss overproduksjon av settefisk kombinert med innførselsforbud eller i det minste en svært streng praksis, men slik var det ikke og det var nok heller ingen som tenkte på det i forvaltningen og heller ikke i næringa eller noen andre. Sånn sett er dette etterpåklokskap, men like fullt var det slik.

Innførsel av Gyro var mao. et resultat av en uheldig kombinasjon med feilregulering i medhold av fiskeoppdrettsloven kombinert med en for svak regulering i medhold av fiskesjukdomsloven. Innførselen av gyro var mao. en utilsiktet negativ konsekvens av reguleringen av fiskeoppdrett.

Et annet tilsvarende eksempel er innførsel av fiskesjukdommen furunkulose fra Skottland. Her ble staten i 1992 dømt av Høyesterett (HR-1992-36-A – Rt-1992-453) til å betale erstatning til flere oppdrettere. Også her var den underliggende årsaken den samme med innførsel av settefisk/smolt av samme grunn som her nevnt for Gyro. Det kan tilsi at staten også kunne blitt ilagt erstatningsansvar for innførselen av Gyro.

På grunn av at problemet fortsatt eksisterer i flere vassdrag, så vil det kunne finnes krav som ikke er foreldet. Foreldelsestiden er normalt 3 år etter at årsaksforholdet ble kjent. Det kan tenkes at dette ikke har vært kjent for mange med den følge at krav fra disse ikke vil være foreldet. Foreldelse avbrytes ved rettslig skritt dvs. stevning mot den/de ansvarlige. Det vil nok også for denne saka være staten slik tilfellet var i furunkulose-saka. Det antas at det mest hensiktsmessige vil være at sammenslutninger av grunneiere i det enkelte vassdrag går sammen og at flere vassdrag gjør felles sak.

Uansett bør aktuelle myndigheter forhåpentligvis ha lært tilstrekkelig av disse sakene slik at tilsvarende feil ikke blir gjentatt i framtida. Det forutsetter at en er åpen om årsaksforholdene slik at både myndigheter og næringsaktører får tilstrekkelig kunnskap om hva som skjedde og som derfor også kan skje på nytt. En dom kan nok hjelpe på det slik tilfellet var i furunkulose-saka.

Neste artikkel

Energi Norge mener skattegrep kan forverre kraftkrisen