Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Staten må kjøpe kvote så det monner

Hvordan skal vi få ned melkevolumet når eksportstøtte og Jarlsberg-eksport snart er historie? Denne uka spør vi melkebonde Anders Hole Fyksen i Gausdal.

Fordeling: Det må være en fordeling mellom redusert forholdstall og utkjøpsordning for å få ned volumet, mener Anders Hole Fyksen i Gausdal. Foto: Oppland Bondelag

Hvordan melkevolumet skal tas ned, vil bli avtalt til høsten. Men årets jordbruksavtale gir føringer om at forholdstall på disponibel kvote skal ned, og det blir oppkjøp av kvoter betalt med midler fra omsetningsavgiften for melk.

Innenfor denne rammen reiser det seg en rekke spørsmål.

Norges Bondelag har sendt ut et notat til fylkeslagene hvor de forklarer ulike problemstillinger, og ber om innspill innen 22. august.

Fram mot innspillsfristen, vil Bondebladet i hvert nummer utfordre en melkebonde til å svare på hvordan nedskaleringen bør skje.

Utnytte mulighetene

Anders Hole Fyksen har rundt 20 kyr i båsfjøs, og melkekvote på 120 tonn. Han er i en fase hvor han vurderer hva framtiden skal bringe, både når det gjelder fjøsløsning og størrelse på besetningen. Hole Fyksen er også nestleder i Oppland Bondelag.

– Det er Tine som må mene noe om hvor stort volum som skal nedskaleres. Men jeg mener bestemt at vi ikke kan ta hele kuttet på forholdstall. Da vil det ta for lang tid å komme opp igjen i full produksjon.

– Jeg vil ikke angi noen bestemt andel, men det må være en fordeling mellom redusert forholdstall og utkjøpsordning for å få ned volumet så vi kan utnytte produksjonsmuligheten innen rimelig tid, sier Hole Fyksen.

Utkjøp som monner

– Hvor stor bør andelen man må selge til staten være ved en utkjøpsordning?

– Den må være relativt stor, så det monner. Det er signalisert at leiemarkedet ikke skal røres, og i så tilfelle må betalingen i en utkjøpsordning være så høy at det blir lite attraktivt å leie bort kvote. Det kan også resultere i høyere pris ved privat utkjøp, og det er ikke ønskelig. Alle som eier melkekvote må være med og bære kostnadene, og prisen må være så høy at det er interessant å bli med i en utkjøpsordning, sier melkebonden.

Hole Fyksen mener man skal søke å unngå geografiske omfordelinger, og går i utgangspunktet mot differensierte statlige utkjøpspriser mellom kvoteregioner.

Melkebonden mener det er riktig å sette tak på hvor store volum som kan selges i hver region. Det er nødvendig for å sikre melkeproduksjon over hele landet.

Annonse

Skjermet andel

– Bør redusert forholdstall mellom produsenter differensieres?

– Ja, det er naturlig å skjerme en andel i bunnen. Det følger også profilen i jordbruksoppgjørene de siste årene, som har hatt et ekstra tilskudd i bunnen, sier Anders Hole Fyksen fra Gausdal.

Felles spørsmål til melkebøndene, er:

* Hvor stort volum bør nedskaleres?

* Hvor mye av nedskaleringen bør tas med forholdstall?

* Hvor mye av nedskaleringen bør tas med utkjøpsordning?

* Hvor stor bør andelen man må selge til staten, være ved en utkjøpsordning?

* Hvor høy pris bør man sette ved en utkjøpsordning?

* Skal man ha differensierte statlige utkjøpspriser mellom kvoteregioner?

* Skal man sette tak på hvor store volum som kan selges i hver kvoteregion?

* Skal man differensiere redusert forholdstall mellom produsenter?

* Skal man skjerme noen produsentgrupper, for eksempel små bruk, for redusert forholdstall?

* Skal man skjerme noen (sårbare) områder for redusert forholdstall?

Neste artikkel

Bygger nytt fjøs på verdens nordligste melkebruk