Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Slakter overgangsordning i svinenæringa

Henrik Mørk Eek og Bjørn Juul-Hansen i KLF mener produsenter av engangspurker gis altfor kort tid til å omstille seg. – Trist at vi har en landbruksminister som bygger ned landbruket, mener Henrik Mørk Eek.

Henrik Mørk Eek har i flere år drevet smågrisproduksjon med svært høy rekrutering. (Arkivfoto)

Det er godt dokumentert at grisebønder som har investert i hus tilpasset engangspurkeproduksjon omgikk intensjonen i regelverket. Likevel har de investert i en helt lovlig produksjonsform.

Landbruksminister Jon Georg Dale beskrev for få år siden engangspurkeprodusenter som «flinkere til å utnytte konsesjonsregelverket», og la til at det har de full anledning til.

Nå strammer staten kraftig inn på regelverket, og flere bønder har investert millioner i areal de ikke vil kunne bruke. Kompensasjonen de får er en dispensasjon til å drive videre som i dag, i fem år, langt kortere enn avskrivningstiden på en slik investering er.

Henrik Mørk Eek i Skiptvet har i flere år drevet med svært høy rekruttering. Han sier endringen vil få store konsekvenser for gården. Svinebonden mener fem års overgang ikke på langt nær tilsvarer full kompensasjon for tapet han blir påført.

– Nei, det er jo ikke det. Hvis vi snakker full kompensasjon eller erstatning, er dette lite. Utgangspunktet blir som for pelsdyrbønder: Det gis kompensasjon, men veldig lite, sier Mørk Eek.

– Det er en jækla trist dag. Synd vi har en landbruksminister som bygger ned, heller enn å bygge opp, landbruket. Generelt går dette inn i en veldig trist utvikling for landbruket, med nedskalering av melk og nedleggelse av pelsdyrnæringa, sier han videre.

Store grisehus

Maksimal størrelse på en smågrisproduksjon er regulert på antall innsatte purker, konsesjonsgrensa går på 105. Det blir ikke endret i det nye regelverket, men det blir satt et tak på hvor mange purker du kan ta ut av en besetning i året.

For en bruksbesetning blir tallet 150 purker, noe som gir en rekrutteringsprosent på 43 per kull. Ei purke regnes ikke som ei purke før hun har hatt minst ett kull. En del produsenter har omgått regelverket ved å sende purka til slakt kort tid etter at kullet er avvent.

Har du ungpurker som er klare til å grise kort etter, slipper du å bruke konsesjonsenheter på dyr som enten venter på å kunne insemineres eller er drektige. Det er dette som er engangspurkeproduksjon, og ved å slakte ut et høyt antall purker har produsenter som Mørk Eek kunne øke antall solgte smågris svært mye.

Dette vil ikke lenger være innenfor det nye regelverket.

– Vi har en stor bygningsmasse, som med dagens regler vil stå ubrukt om fem år. Det vil ikke være regningssvarende for oss om fem år, da er det bedre å legge ned, sier Mørk Eek.

Selv har han, sammen med grisebonden Svein Engebretsen, etablert svineproduksjon i Baltikum.

– Selv er vi avslappet, vi har stor produksjon i utlandet. Hvis det ikke lønner seg godt nok, legger vi rett og slett ned, sier Mørk Eek.

KLF enige

Bjørn-Ole Juul-Hansen er administrerende direktør i KLF, og er enig med Mørk Eek i at endringen vitner om liten respekt for investert kapital.

– Utgangspunktet vårt er at det bør være en respekt for investerte midler. Dette regelverket har eksistert i nesten 20 år, og gjennom en haug med landbruksministre. For et par år siden sa landbruksministeren til Bondebladet at det var bra, sier Juul-Hansen.

Annonse

Han mener overgangsordningen på fem år er for kort.

– I utgangspunktet mener vi at overgangsperioden bør være lik nedskrivingen på huset. Det er i utgangspunktet ikke noen annen bruk for det, sier KLF-direktøren.

Rettens vei?

Mørk Eek utelukker ikke at det kan få et rettslig etterspill.

– Det får vi se. Om det er innenfor grunnloven er en ting, om de er innenfor EMK (Den europeiske menneskerettskonvensjon, red.anm.) er et annet spørsmål, sier han.

KLF-direktøren understreker at verken de eller deres medlemmer er part i saken, men sier de har sympati for bøndene som blir rammet.

– Helt fra saken kom opp, har vi hørt fra produsentene at det er ganske klare signaler om at dette finner man seg ikke i, her kommer det rettslig etterspill. De har vår sympati, men det er jo ikke mye verdt. Hvordan vi kommer til å håndtere det, må vi eventuelt komme tilbake til, sier Juul-Hansen.

Spår underdekning

Mørk Eek mener vi kan gå mot underdekning av gris om fem år.

– Inseminasjons-tallene peker bare en vei, nedover. Jeg tror vi kommer til å gå inn i en periode med underproduksjon av svin. Det vil ikke bli bygget nye smågrishus i de fem årene. Det er ikke regningssvarende, selv om du når målpris, sier Skiptvet-bonden.

Juul-Hansen i KLF tror det kan slå til.

– Det ligger nok en kime i noe av det Henrik sier. Inseminasjonen har gått veldig ned. Økonomien er ikke all verden. Hvis noen bygger nytt vil de bygge mindre, sier han.

Dårlig lønnsomhet

Salgsdirektør Emil Inversin i Landkreditt sier det er få som vil ha finansiering til å bygge smågrishus.

– Vi opplever svært lite etterspørsel etter bygg til smågrisproduksjon. Vi har enkelte forespørsler som handler om oppgraderinger, men få om nyetableringer de siste årene, sier Inversin.

Mørk Eek mener du trenger minst 6000–7000 solgte smågris for at det skal bli regningssvarende å bygge. Det nye regelverket tar utgangspunkt i ca. 4000. Vi har spurt Landkreditt hvor stor produksjon en bonde trenger for å få lån til smågrishus.

– Vi vurderer hver sak individuelt. Kostnadsnivå i produksjon, høye byggekostnader og pris på livdyr gjør at det generelt er krevende å få god lønnsomhet i en nyetablering, sier Inversin.

Bondebladet har bedt landbruksministeren svare på kritikken om manglende respekt for investerte midler. Hun viser til fastsettelsesbrevet, hvor de ulike høringsinstansene gir forslag.

Bondelaget foreslo fem år, mens Norsvin mente tre år var tilstrekkelig. KLF og Fatland mente inntil 20 år var rimelig, mens fylkesmannen i Rogaland mente nedskrivingstiden på et hus var rimelig. Departementet landet som kjent på fem år.

Neste artikkel

Mot svineoverskudd i 2020