Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skredmodell kan koste Lars Ivar dyrt

Mange vet ikke om at de bor i nyopprettede aktsomhetsområder for skred. Det gjorde heller ikke Lars Ivar Haugo. Han vurderer å avlyse hele fjøsbyggingen etter sjokkinformasjonen om at han må finansiere en dyr rapport.

På ville veier: Lars Eivind Haugo (t.v.) og faren Lars Ivar Haugo i Ål synes det er meningsløst å kreve snøskredrapport i et område det aldri har gått snøskred. Det nye ammekufjøset er planlagt på sletta bak dem. Foto: Torbjørn Gunhildgard

Lars Ivar Haugo er bonde i Ål kommune i Hallingdal, og skulle nå vært i gang med å bygge ny storfefjøs. Han har fått innvilget støtte fra både Innovasjon Norge og kommunen, og bygget skulle etter planen stått ferdig til høsten.

Men da han skulle levere byggesøknaden, fikk han seg et sjokk.

Da ble han fortalt at han må levere en rapport som viser at det ikke er snøskredfare der han skal bygge.

– Jeg har drevet gården siden 1985. Slekta mi har bodd her i 200 år. Dette er bare tull. Hadde det vært rasfare her, hadde jeg skjønt kravet. Men dette er aldeles på ville veier, sier Haugo til Bondebladet.

– Det er mye større sjanse for at det blir jordskjelv her. Det går ikke an at det raser her hos meg. Berget er helt slett, det er ikke snø på det, og på nedsiden er det skog, grove stein og rufsete terreng. Snøskred her er helt umulig, hevder han.

– Jeg må betale en haug med penger for at et firma skal si noe alle vet, sier Lars Ivar Haugo misfornøyd.

Har bygd alt nytt

Planen hans var å bygge for 25 ammekyr, pluss oppfôring av 50–60 mellomkalv i året. I tillegg har han 230 vinterfôra sau. Sønnen, Lars Eivind Haugo, har 150 vinterfôra sau på en nabogård, og meninga er at han skal ta over.

Begge syns kravet er ulogisk. Kommunen har allerede tillatt Lars Ivar Haugo å bygge gjentatte ganger.

– Jeg kjøpte gården etter oldemora mi i 1985, da jeg var 19 år. Siden da er alt revet og bygd nytt, både bolighus, driftsbygning og redskapshus. Nå skulle jeg bygge ett hus til, et godt stykke nedenfor de andre husa på tunet. Om det skulle gått snøras, ville det truffet de andre husa lenge før det nye, sier Ål-bonden.

385 000 personer

Over 385 000 personer i Norge bor i aktsomhetsområder for snø-, stein-, jord- eller flomskred, ifølge tall fra NVE.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har tegnet opp områdene, på oppdrag av NVE.

Bor du i et slikt område, vet du kanskje ikke om det selv. Men det kommer du til å oppdage om du ønsker å bygge.

Målet er at folk ikke lenger skal bygge der det er skredfarlig, forklarer Heidi Mathea Henriksen, senioringeniør i NVE.

At du bor i et aktsomhetsområde, betyr ikke at det er skredfarlig hos deg.

Men det kan være det.

Og det kan bli dyrt å påvise at det ikke er det.

– Holder liv i konsulentselskaper

Østen Gladhus bor fire mil unna Haugo. Han har nylig betalt 55 000 kroner pluss moms for en slik rapport, for å kunne bygge storfefjøs.

– Jeg trodde først det var jordskred vi måtte utrede for. Da jeg hørte at det var snøskred, syntes jeg det var enda mer vanvittig. At det skulle gått jordskred kunne jo gått an, om det kom et tusenårsregnvær eller noe sånt, sier Gladhus.

Snøskred hadde han imidlertid ingen ikke tro på. Rapporten han betalte for, ga ham rett.

– Skal man utarbeide aktsomhetskart, må man virkelig gå inn og se hvor det er farlig og hvor det ikke er farlig. At hver enkelt nordmann skal måtte betale 50 000 kroner før man kommer i gang med å bygge, holder bare liv i konsulentselskaper, sier Gladhus.

Viser for store områder

De senere årene har NVE ved hjelp av dataprogrammer fått utarbeidet kart med aktsomhetsområder som viser områder der det potensielt er fare for snøskred, jordskred, steinskred eller flom.

Om snøskred skriver NVE følgende: «Kartene er utarbeidet ved bruk av en datamodell som ut fra helning på fjellsiden gjenkjenner terrenget der utløsning av snøskred er mulig. Fra hvert utløsningsområde beregnes utløpsområdet automatisk.

Det er ikke gjort feltarbeid ved utarbeidelse av kartene, og effekten av lokale faktorer (for eksempel skog, utførte sikringstiltak og lignende) er derfor ikke vurdert.»

– Tidligere har det blitt bygd mye i områder som kan være skred- eller flomutsatt. Aktsomhetskartene er ment som et hjelpemiddel for kommunene, slik at de vet hvor de må gjøre en nærmere vurdering før de eventuelt kan si ja til utbygging, sier Heidi Mathea Henriksen i NVE.

Aktsomhetsområdene inneholder i praksis både områder med skredfare og områder uten skredfare.

– Som regel viser kartene for store områder, det er klart. De er laget slik at de i alle fall skal vise store nok områder, for det er verre om de viser for små områder, sier Henriksen.

Kan få regresskrav

– For å komme seg ut av aktsomhetsområdet, krever det at det blir gjort en konkret vurdering av den aktuelle faren. I mange tilfeller vil det kreve faglig ekspertise. Andre ganger er terrenget eller andre forhold slik at man ser at modellen ikke kan stemme. Det er ikke et absolutt krav om en fagrapport fra en ekspert, men det må ligge en konkret og etterprøvbar vurdering til grunn. Kommunen kan gjøre den selv om de føler seg kompetent til det, sier NVE-ingeniøren.

Kommunen har ikke lov til å gi byggetillatelse hvis det ikke er trygt.

– For vanlige boliger, hytter og driftsbygninger er kravet at det i løpet av tusen år ikke skal være sannsynlig at det går mer enn ett skred. Kravet er strengt, for om det går skred, kan det være totalt ødeleggende. Kommunen vil kunne risikere at de får regresskrav fra forsikringsselskap om de tillater at noen bygger i et område der det går skred, sier Henriksen.

Annonse

Det har skjedd i noen tilfeller.

– Det gjør at en del kommuner har blitt mer bevisste, sier hun.

Mange i nord og vest

Ifølge NVE er det estimert at 385 187 personer i Norge bor i aktsomhetsområdene for skred.

– Særlig på Vestlandet og i Nord-Norge dekker aktsomhetsområdene for skredfare store områder, sier Henriksen.

I NVEs kartkatalog på nettet kan alle gå inn og se hvor områdene ligger.

Noen kommer seg imidlertid ut av områdene uten å måtte gjøre noe selv.

– Både NVE og noen kommuner gjør videre kartlegging av de viktigste arealene sine. Det blir ofte gjort i forbindelse med reguleringsarbeid, forteller Henriksen.

Bevilget penger til vurdering

En av kommunene som har gjort det, er Valle kommune i Setesdal.

– I forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel, bevilget Valle kommune 100 000 kroner for å vurdere skredfare, forteller Torleif Homme på teknisk avdeling i Valle.

– Vi engasjerte Norges Geotekniske Institutt. Det var en begrenset sum, så det ble gjort en prioritering. En del sentrale områder rundt om i kommunen ble plukket ut og undersøkt. Det resulterte i at en del områder ble frigitt, mens en del områder fremdeles lå inne i aktsomhetsområdene. Der må man gjøre nærmere undersøkelser for å kunne bygge, sier han.

– Vi har fått veldig mye positiv tilbakemelding på at vi gjorde den jobben. Det er litt misnøye når folk blir pålagt å lage rapporter, sier Torleif Homme.

Nådde ikke kommunestyresalen

En slik jobb har derimot ikke Ål kommune, der Lars Ivar Haugo bor, gjort.

Men det har vært et tema.

– Sektorutvalget vårt ønsket i februar 2015 å innhente tilbud på kartlegging, for å få innsnevret området som ligger i aktsomhetsområder. Det gjorde vi, men det ble ikke avsatt midler til det. Det måtte kommunestyret gjøre, sier Reidun Aaker, kommunalsjef for drift- og utvikling i Ål kommune.

Hun forteller at tanken var at personer som ønsket å bygge i soner som ble frigitt gjennom en slik utredning, i stedet kunne betale et høyere byggesaksgebyr. 5000 kroner var foreslått. På den måten kunne de betale ned på utgiften kommunen hadde tatt på seg. Men forslaget om å bruke penger på en kartlegging, ble borte på veien til kommunestyresalen.

– Det er sterk konkurranse om investeringsmidler, sier kommunalsjefen.

– Befaring ikke relevant

Lars Ivar Haugo fikk først vite at han lå i et aktsomhetsområde da han skulle levere byggesøknaden.

– Det var en glipp. Det har vi beklaget. Nå har vi fått inn i våre rutiner at vi skal varsle om det, sier Aaker.

Kommunen har tidligere gitt dispensasjon fra kravet om rapport. Men Aaker har ingen tro på Haugo vil kunne få det.

– Skråninga i dalsida der vender mot nordøst. Vi har bare gitt dispensasjon dersom dalsida ligger i sørhelling. Mye nedbør kommer fra nordøst, og været endrer seg. Derfor er vi ikke innstilt på å gi dispensasjon, for da blir kommunen ansvarlig dersom det skjer noe, sier hun.

– Har dere vært på befaring hos Haugo?

– Nei. Det er ikke relevant. Vi vet den er nordøstvendt. Hadde den vært sørvendt, hadde vi ikke hatt problem med å si at vi kan se bort fra det.

– Det er vel også andre ting enn himmelretningen som kan spille inn?

– Kommunen har ikke kompetanse til å vurdere det. Derfor er det krav om en uavhengig, faglig rapport, sier Reidun Aaker.

Vurderer å heve fjøskontrakten

Tilbake står Lars Ivar Haugo i villrede.

– Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre ennå. For jeg trenger nytt fjøs. Jeg har for dårlige forhold til storfeet, og skulle absolutt bygd. Jeg har mange midlertidige løsninger nå, sier han.

– Bygget er kalkulert til 2,2 millioner, men jeg har fått 20 prosent støtte fra Innovasjon Norge og fem prosent fra kommunen. Men det hjelper ikke om de gir med en hånd om de tar med en annen, sier Haugo.

– Kommunen vil ikke ta imot en byggesøknad før jeg har fått laget en rapport. Skal jeg liksom bruke en haug med penger på det, i tillegg til å bygge fjøs?

– Alle er enige om at det er helt på trynet, men det er ingen som bryr seg om å gjøre noe med det. Så jeg har avbestilt gravemaskinen og betongfirmaet. Jeg har ikke hevet kontrakten med Fjøssystemer, men det ender vel med det. For dette er jeg ikke innstilt på å betale, sier han.

– Jeg mister litt motivasjon. Det er ikke slik man skal bli behandlet, syns jeg. Det står ikke kø for å satse på landbruk. Jeg blir oppgitt, sier Lars Ivar Haugo.

Neste artikkel

Vegan-seier i sak om Tines bærekraft