Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sitkagran til besvær

– Jeg har overtatt en sitkagranbestand som utelukkende er til besvær og stor økonomisk belastning, sier Roar Svenning på Stokkøya i Åfjord kommune.

SITKAJUNGEL: – Om 30-40 år er den dominante vegetasjonen her ute et ufremkommelig sitkakratt, sier Roar Svenning.
SITKAJUNGEL: – Om 30-40 år er den dominante vegetasjonen her ute et ufremkommelig sitkakratt, sier Roar Svenning.

Roar Svenning reagerer sterkt på leserinnlegget i Bondebladet (nummer 42) om sitkagran og Artsbanken. I innlegget blir sitkagrana sine postive egenskaper belyst, og det blir stilt et stort spørsmålstegn ved svartelistinga av arten.

- For meg har planting av sitkagran for 40-50 år siden blitt en kostbar forbannelse, sier han.

Svenning driver Stokkøya Sjøsenter sammen med kona Torild Langklopp. Senteret tilbyr overnatting og konferanserom helt ytterst på kysten i Sør-Trøndelag. I tillegg er han sauebonde.

Overivrige skogfolk

- At forfatterne i innlegget kommer med utsagn som: «Den sprer riktignok noen frø, men et fåtall utenfor skogen den selv står i. Det som kommer utenom strekker seg som regel maks en trelengde fra mortreet i hovedvindretningen», får meg til å måpe. Det er det reine sludder.

Virkeligheten er en helt annen, mener Svenning.

- Vi har en ny «selvfrødd» sitkaskog på veg opp, noen småtrær er funnet, over en kilometer fra nærmeste mortreet. Dette er resultatet av noen overivrige skogfagfolk på 60- og 70-tallet. Far min ble rådet til å plante så mye som mulig, og det gjorde han. Hva som gjør at fagmiljøer innenfor skog aldri vil innrømme feilsteget med sitgagran i Norge, er for meg helt uforståelig.

Nei til sluttavvirkning

Roar Svenning henvendte meg til Allskog for et par år siden for å foreta en sluttavvirkning. Han ville begrense spredningen av sitkagran på øya.

Annonse

- Jeg fikk besøk av en representant og en skogsentreprenør. De var ikke interessert i å gjennomføre en sluttavvirkning, antagelig fordi maskinen ikke fikser den brutale greinsettingen sitkagrana har, eller fordi bestanden er for liten til å kunne gjøre dette.

Blir til bålved

- Jeg har ved leid hjelp de siste 20 årene og hugd mye, i hovedsak for sauebeitet og av estetiske årsaker. Det har kostet meg mye penger. En del har jeg på pur f…. brukt til noen byggeprosjekter, men ikke er det bra materiale og kostbart ble det i tillegg. Til ved kan noe brukes, men stokkene er ofte for grove og kvisten så brutal at vedmaskina blir for spinkel. Dermed ender grana som nedråtna stokker i skogkanten eller som St. Hansbål.

Roar Svenning innrømmer at han har lite kunnskap om skogbruk. Men han mener det er meningsløst å utvikle denne kompetansen med det volumet skogen hans representer.

- Jeg kan ikke investere i dyrt utstyr for å håndtere denne skogen. Volumet er altfor stort til å takle på hobbynivå, og for lite til at noen ser økonomi i dette. Slik er det sikkert for mange grunneiere langs kysten vår, både på grunn av gårdenes størrelse, driftsform, topografi osv.

Ufremkommelig kratt

- Om 30-40 år er den dominante vegetasjonen her ute et ufremkommelig sitkakratt, om man ikke investerer mye tid og penger i fjerning av trærne. Jeg har gått mektig lei og blir veldig provosert av forkjemperne for denne tresorten. Sorten burde forbli i områdene den hører hjemme, sier Roar Svenning.

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag