Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sekunddrama om framtida

Harald Vataker trykket på salgs-linken bare sekunder etter at oppkjøpet av melkekvoter skulle starte. På grunn av en feil på Landbruksdirektoratets side leverte han ikke før seks minutter senere. Det var for seint.

Tidsnød: Harald Vataker trodde etter hvert at feilen måtte ligge hos ham selv, da han gjentatte ganger fikk opp beskjeden «denne siden eksisterer ikke». Derfor sjekket han sin egen pc. Dermed havnet han på venteliste. (Foto: Privat)
Tidsnød: Harald Vataker trodde etter hvert at feilen måtte ligge hos ham selv, da han gjentatte ganger fikk opp beskjeden «denne siden eksisterer ikke». Derfor sjekket han sin egen pc. Dermed havnet han på venteliste. (Foto: Privat)

Harald Vataker (56) fra Sandefjord har vært melkebonde i 30 år. Han produserer økologisk melk, og har 159 tonn i kvote.

Men kroppen gjør vondt, og barna har sagt fra at de ikke ønsker å drive med melkeproduksjon. Da utkjøpsordningen kom på bordet, bestemte Vataker seg for å ta et valg. Han benyttet rådgivere, og sjekket hvordan det ville slå ut økonomisk.

Til slutt tok han den vanskelige avgjørelsen: Han skulle selge melkekvoten.

Forberedte seg

Torsdag 2. januar klokka 12 skulle utkjøpet starte. Det var førstemann til mølla.

Vataker satt klar.

– Jeg tenkte at når jeg først hadde brukt så mye tid på dette valget, og skulle gjøre det, skulle det i alle fall ikke stå på at jeg var for treig. Jeg hadde forberedt meg. Jeg har ny, fin pc, og nytt høyhastighets bredbånd. Jeg hadde til og med kablet pc-en, slik at den ikke skulle være trådløs. Det kunne gått saktere. Jeg hadde sjekket siden til Landbruksdirektoratet på forhånd. Jeg hadde alle tallene som skulle fylles inn, foran meg. Det ville ikke ta lang tid å skrive dem inn. Det ville gå på et halvt minutt, forteller Vataker.

Han hadde pc-klokka oppe, for å vite nøyaktig når klokka ble 12.

– Jeg klikket på knappen «påmelding oppkjøp av melkekvoter» cirka fem sekunder over tolv, forteller han.

Men skjemaet han forventet å se, dukket ikke opp.

Eksisterer ikke?

I stedet kom han til en side der det stod at «denne siden eksisterer ikke».

– Jeg prøvde flere linker, med samme resultat. Hvis feilen lå hos direktoratet, burde det ligge en melding om det et sted. Jeg begynte å leite etter en feilmelding på direktoratets side, sier melkebonden.

Men det fant han ikke.

Stressnivået steg. Han visste at han hadde liten tid, og nå fikk han ikke systemet til å virke!

– Det var oppfordret til at man skulle søke elektronisk, og Landbruksdirektoratet hadde vært tydelige på at det begynte klokka 12 presis. Landbruksdirektoratet er nøye med skjema og tidsfrister. Jeg kunne ikke forstå at det var feil hos dem, sier Vataker.

– Jeg var på nettsiden deres lenge, kanskje to og et halvt minutt. Jeg var blitt stressa, og tenkte at feilen måtte ligge hos meg. Jeg gikk inn på e-posten min for å se om jeg hadde fått feilmelding fra direktoratet der. Jeg sjekket antivirusprogrammet mitt om det var noe der som hindret siden i å komme opp. Av og til hjelper det å stenge nettleseren og åpne den igjen. Jeg gjorde det, men det tar tid. Neste gang jeg gikk på Landbruksdirektoratets side, var klokka blitt 12.05. Da lå påmeldingsskjemaet der, der det tidligere hadde stått «denne siden eksisterer ikke». Jeg fylte inn og sendte på anslagsvis et halvt minutt, sier Vataker.

Men han hadde en dårlig følelse. Dette hadde tatt lang tid.

Han kontaktet direktoratet. Han fikk vite at han var registrert på tiden 12.06, men siden linken ikke hadde fungert før 12.03, ble det trukket fra tre minutter på dem som hadde levert digitalt. Det betød at den nye tiden hans var 12.03.

– Uakseptabelt

Det skulle imidlertid vise seg å være for sent. Nå står Vataker på venteliste. Det betyr at han er avhengig av at andre trekker innmeldingen sin, for å få plass.

– Jeg har lite tro på å rykke opp, hvis dette resultatet blir stående, sier Sandefjord-bonden.

Men det mener han det ikke bør gjøre.

– Det er uakseptabelt. Det var ikke førstemann til mølla fra 12.00, men fra 12.03, uten at de sa fra om det. I stedet kom det en melding om at siden ikke eksisterer. Da blir folk forvirra – i alle fall ble jeg det. Jeg gikk trolig ut av sida rett før den kom opp. Nå blir det de som kom på nettet 12.03 eller de som hadde tålmodighet til å bli på ei nettside uten å vite når den dukker opp, som får selge kvoten sin. Dette var ikke like vilkår for alle, slår han fast.

– Hvorfor hadde de ikke testet systemet sitt, slik at det ble først til mølla fra 12.00, som annonsert? Hvorfor la de ikke ut en melding om feilen da de fikk problemer, med beskjed om å fortsette å prøve, spør han.

Vataker frykter at feilen kan ha blitt avgjørende for langt flere enn ham.

– Jeg kan ikke skjønne at Landbruksdirektoratet kan stå ved denne håndteringen. Jeg syns at da de oppdaget feilen, burde utkjøpsrunden vært utsatt og tatt en annen dag, sier Vataker.

– Dette gjelder vanskelige beslutninger, og store verdier er i spill for mange. Jeg mener feilen fra direktoratets side må få følger. For eksempel at det åpnes for en større oppkjøpskvote, så det kan gis tilbud om oppkjøp til søkere som ble rammet av dette de første minuttene etter 12:03. Nå har det blitt tilfeldig hvem som har kommet med, sier melkebonden.

– Hvis dette blir stående, er det Posten jeg skulle brukt. Det er sprøtt, sier han.

Annonse

Sliter med motivasjonen

– Hva gjør du om du ikke får selge kvoten nå?

– Jeg tror nesten jeg kommer til å fortsette. Jeg nærmer meg pensjonisttilværelse. Utleie blir ugunstig for meg, sier 56-åringen.

– Hvordan er det med motivasjonen for å fortsette?

– Jeg sliter litt med den. Jeg har brukt veldig mye tankevirksomhet på å tenke på hva jeg skal gjøre når jeg ikke har melkeku. Når det er en feil fra Landbruksdirektoratet som gjør at jeg ikke er med i utkjøpsordningen, blir det ekstra surt, sier Harald Vataker.

– Likt for alle

Landbruksdirektoratet kaller feilen «uheldig». Nå skal de vurdere Vatakers sak. Men alle har fått samme mulighet, mener seksjonssjef Olav Sandlund i Landbruksdirektoratet.

Her forklarer han hva som hendte i de avgjørende minuttene 2. januar.

– En uventet treghet i systemet førte til en forsinkelse. Det skulle åpne seg en lenke til der skjemaet lå, men den åpnet seg tre minutter for seint. Det resulterte i at alle som forsøkte å åpne lenken, fikk en feilmelding i denne perioden. Vi ble umiddelbart klar over dette. Tre minutter over tolv var sida på plass slik den skulle være, sier Sandlund.

– Det er viktig å si at dette var likt for alle over hele landet. Den dukket ikke opp raskere i en region enn i en annen, legger han til.

Sterk pågang

Da linken først fungerte, strømmet det på med påmeldinger for å selge kvote.

– Vi skjønte at det kom til å være et visst trykk når vi åpnet klokka 12, men at det var så formidabelt, og at det skulle gå så raskt å fylle opp mengden i enkelte regioner, kom overraskende på oss, forteller Sandlund.

I Vestfold og Østfold, som er regionen Vataker hører til, er det kun de som har fått registrert tid i det nulte, første og andre minuttet, som har fått tilbud om selge kvoten. Vatakers tid er i det tredje minuttet.

Også i regionene Oslo og Akershus og Telemark er det kun de som ble registrert i tidsrommet 0–2 minutter etter start, som har fått tilbud om å selge kvote.

– I Agder og Troms gikk det også veldig fort. Der var det fullt rett etterpå, sier Sandlund.

– Førstemann til mølla

– Hva gjør dere nå med Harald Vatakers sak?

– Vi tar imot den. Jeg kan ikke drive saksbehandling nå. Men vi har fått henvendelsen, og vil vurdere den.

– Hva er potensielle ting dere kan gjøre?

– Vi må se på den. I prinsippet er det førstemann til mølla. Dermed får vi ei resultatliste. Det er det vi har forholdt oss til. Når det gjelder de som mener at forsinkelsen har vært til hinder for dem, kan jeg ikke si noe mer her og nå, sier Sandlund.

Han opplyser at han ikke kjenner til andre enn Vataker som mener de ble for seint ute på grunn av at ikke linken åpnet seg da den skulle.

– Hva vil du si til Vataker?

– Jeg skjønner absolutt frustrasjonen hans. Men det er førstemann til mølla. Vi er lei oss for at tregheten skapte forvirring, spesielt siden det gikk så fryktelig fort, sier seksjonssjefen.

Vurderte ikke flytting

Å flytte utkjøpsrunden til et annet tidspunkt da feilen ble oppdaget, ble ikke vurdert, forteller Sandlund.

– Hvor alvorlig vil du si feilen var?

– Det var selvfølgelig uheldig, men vi mener å ha kompensert de som levert digitalt, ved at vi har trukket fra tre minutter på tiden deres, slik at de har samme åpningstidspunkt som de som har sendt rekommandert brev.

– Men for Harald Vataker hjelper ikke det?

– Nei, det gjør ikke det. Men det var først til mølla-prinsipp, og de som kom gjennom, de kom gjennom. Alle har i alle fall etter vår vurdering fått samme mulighet.

Les hele saken i Bondebladet denne uka.

Neste artikkel

Bartnes: – Det vil skape uro