Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Satser friskt i nedgangsfylke

Stor landbruksnedgang i Møre og Romsdal siste tiår.

Vil være bonde: Håvard Halset (35) er en av stadig færre som bor på, og driver, en landbrukseiendom i Møre og Romsdal. – Jeg ønsker å produsere mat og ha dyr – det er min store lidenskap, sier Halset, som har jobb som lærer ved siden av gårdsdriften. (Foto: Privat)

I fjor var det bosatt i alt 390 000 personer på landbrukseiendommer i Norge. Det var 
12 000 færre enn i 2014, viser en ny oversikt fra Statistisk sentralbyrå.

Ser man på utviklingen siden 2006, er antall bosatte redusert med hele 57 000 personer.

Ingen steder i landet er nedgangen større enn i Møre og Romsdal – landbruksminister Jon Georg Dales (Frp) gamle hjemfylke. Der har 5 700 færre bosatt seg på en landbrukseiendom de siste ti årene.

– Statistikken er en logisk konsekvens av at fylket også har stor nedgang i antall aktive bruk, mengde areal som går ut av drift og nedgang i produksjon av melk og kjøtt. Møre og Romsdal og de andre vestlandsfylkene har utmerket seg negativt på disse statistikkene over lang tid, og det har heller ikke bedret seg etter noen år med en landbruksminister fra Møre og Romsdal, sier Bondelagets leder i fylket, Oddvar Mikkelsen.

Vil drive videre

Håvard Halset (35) er en av stadig færre som bor på, og driver, en landbrukseiendom. 1. januar 2015 tok han over familiegården i den lille bygda Todalen i Møre og Romsdal. Her driver han melke- og kjøttproduksjon.

På gården bor også Halsets samboer og deres datter. Paret ønsker å drive gården videre, og bygger nå påbygg på fjøset.

– Jeg bestemte meg tidlig for at gårdsdrift var noe jeg ville. Jeg ønsker å produsere mat og ha dyr – det er min store lidenskap, forteller 35-åringen, som er yngst av tre søsken. Allikevel ble det han som, etter en felles beslutning i familien, overtok.

Når Halset ser rundt seg i bygda med rundt 300 innbyggere, er det ikke mange aktive bruk igjen.

«Dale må begynne å se på oss som er små. Vi er en verdifull rase»

Melke- og kjøttprodusent Håvard Halset
Annonse

– Om vi ser på antall fjøs med dyr i, er det igjen fem fjøs med melkeku, to fjøs med okser, tre med sau, og to ammekubesetninger. Antall fjøs med dyr har gått ganske drastisk ned. Jeg ser hvor gjengrodd det har blitt i bygda i løpet av de siste ti åra. Fortsetter den utviklingen, er det trolig slutt på landbruket her, sier han.

Ikke «stormannsgal»

Halset og samboeren velger å satse, men forteller at de vil gjøre det på et forsiktig nivå.

– Jeg har 17 melkekyr, men skal opp til 26 i vinter. Etter hvert har jeg planer om 43 melkekyr. Stort sett er dette egen rekruttering. Det jeg har kjøpt inn, er kalver. Vi har også planer om å kanskje skape en arbeidsplass for oss begge etter hvert, og vi har tanker om nisjeproduksjon i tillegg. Det kan være alt fra frukt og grønt til saue- og geiteskinn og salg av gårdsmat, sier bonden.

Hans motto er: «Heller kvalitet enn kvantitet».

– Jeg ønsker å være på fornavn med hvert av dyra mine. Stormannsgalskap har jeg aldri hatt sansen for. Jeg vil ikke ha en melkekvote på 900 tonn, og jeg har ikke lyst på melkerobot – ei heller 20 år uten nattesøvn, noe jeg ville fått om jeg hadde investert 10–15 millioner i nytt fjøs. Jeg setter livskvalitet, fritid og familie foran alt dette, forteller den unge bonden.

Les hele saken i Bondebladet nr 34.

Les mer: – Må dra med oss mindre bruk

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag