Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Rydd plast for omdømmet

Hos Jone Wiig er avfallshåndtering en naturlig del av drifta.

Plasberg: Jone Wiig sin grønnsakproduksjon fører til flere tonn plastavfall hvert år. Plasten blir levert til gjenvinning via den lokale 4H-klubben Sjøsprøyt.

Jone Wiig fra Orre i Klepp i Rogaland dyrker grønnsaker på friland og har i tillegg en omfattende produksjon av tomat, agurk og bringebær i veksthus.

Årlig emballasjeavfall som skal håndteres på gården, utgjør flere tonn.

– Dette har vi vært gjennom for flere år siden, avfallshåndteringen er en integrert del av drifta, sier han.

Når Jone kjøper plast, betaler han samtidig et gebyr til non-profit selskapet Grønt Punkt, som sørger for returordningene av blant annet landbruksplast.

Opplæring til ansatte

I produksjonsanlegget hos Jone blir det lagt til rette for praktisk håndtering av alt avfall.

Les mer: Sterk prisauke 
på rundballeplast

– Vi sørger for å ha avfallsstativ stående på rett plass, og er nøye på å gi våre ansatte nødvendig opplæring. Det siste er nødvendig, siden ansatte fra Øst-Europa ikke er vant til de strenge rutinene i forhold til avfall som gjelder i Norge.

Jone Wiig erfarer også at det er nødvendig med skilt som forteller de ansatte, fra for eksempel Ukraina, hvor det skal kastes plastavfall eller papp.

Innsamling via Sjøsprøyt

Hos bøndene i Klepp kommune har den lokale 4H-foreningen Sjøsprøyt organisert plastinnsamling i flere tiår.

– Fungerer perfekt, sier Jone Wiig. – Den ordningen kan gjerne kopieres i andre områder. I tillegg til å få ryddet unna all plasten blir innsamlingsdagene en sosial møteplass for oss bønder, samtidig som 4H får noen kroner i kassen, sier han.

KSL-revisor Martin Haarr har formidlet det glade avfallsbudskapet til bønder på Sør- og Vestlandet i en årrekke.

Ikke merkevarebygging

«Avfallshåndteringen er en integrert del av drifta»

Grønnsakprodusent Jone Wiig fra i Klepp
Annonse

– Husk at vi jobber med matproduksjon. Når forbrukerne våre drar på hytta i helgene og observerer hauger med plast bak driftsbygningene sammen med blafrende plastbiter på gjerder og trær ikke med på den positive merkevarebyggingen av norsk landbruk som vi ønsker, sier Martin Haarr.

Innsamling av landbruksplast blir organisert lokalt av bønder sammen med lokale innsamlere. Ifølge Grønt Punkt er det 230 innsamlingssteder for landbruksplast i Norge.

Det blir jobbet kontinuerlig med å videreutvikle gode system for avfallshåndteringen i landbruket.

– Samtidig jobber vi med å tilføre næringen oppdatert kunnskap og forståelse for avfallsutfordringene, sier Haarr.

Husk avfallsplanen

Offentlige tilsyn kommer oftere uanmeldt på tilsyn. Blant kravene som sjekkes ut, er avfallsplanen. På sine talløse revisjonsrunder opp gjennom årene, erfarer han at det er naturlig nok er forskjell på bøndene sine rutiner for avfallshåndtering.

Haarr prøver alltid å ta dialogen med et positivt utgangspunkt.

– Som selvstendig næringsdrivende og avfallsbesitter har du et ansvar. Med gode rutiner for håndtering, oppbevaring og retur av avfallet, oppfyller du kravene og bidrar positivt til resten av landbruksnæringen, sier KSL-revisor Martin Haarr.

Nå er han opptatt av å formidle at det er på tide å kvitte seg på godkjent vis med emballasje og tomkanner etter førsteslåtten.

– Er du usikker på hvordan kannene skal skylles og håndteres får du svar hos forhandleren din eller på Grønt Punkt sin nettside, sier han.

Les mer: Vær bevisst på plastkvaliteten

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag