Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Robot med 150 tonn kvote og beitebruk

Da Wenche Kristiansen så en melkerobot for første gang i 2005, bestemte hun seg for at en sånn ville hun ha. Roboten kom åtte år senere på gården med kvote på 150 tonn og sommertørre kyr.

Wenche Kristiansen er melkebonde på Sortland. (Foto: Lars Olav Haug)
Wenche Kristiansen er melkebonde på Sortland. (Foto: Lars Olav Haug)

Mange forståsegpåere sperret opp øynene: Robot inn i et løsdriftsfjøs fra 1998 og kvote på 150 tonn? Det var egentlig uhørt, men Wenche sto på sitt: «Når mannlige kolleger kan kjøpe traktor til en million, så kan jeg kjøpe robot», sa hun.

Velferdstiltak

– Har roboten vært en lønnsom investering?

– Svaret er tja. Men jeg har valgt å prioritere det. Traktorer går kanskje 400 timer i året, mens roboten kan gå hele året. Det har også med livskvalitet og helse å gjøre. Vi hadde ikke hatt melkeproduksjon i dag uten robot.

– Når folk går fra melkemaskin til robot snakker de om fleksibilitet. Med gammelt går de fortsatt to vanlige fjøsstell. I robotfjøs tar de ofte ett hovedstell om morgenen. For oss har roboten vært et velferdstiltak. Jeg har blitt mye bedre i armer og skuldre, sier Wenche Kristiansen på Holm gård i Sortland.

Hun har vært tillitsvalgt i landbruksorganisasjonene i mange år. Med roboten kan hun i teorien sitte på et møte i Oslo og bestemme om ei ku hjemme i Sortland skal melkes. Mannen Karl Erling Nordlund er varaordfører (Sp) i Sortland, og også mye på farten. I kommunevalget stiller han som ordførerkandidat. Eldstesønnen Willfred Nordlund er stortingsrepresentant (Sp), og hjemom som snarest for å hjelpe til i slåtten. Ikke rart da at det blir snakket mye politikk rundt kjøkkenbordet.

Wenche Kristiansen leverer ikke melk på sommeren, til tross for at hun har melkerobot. (Foto: Lars Olav Haug)
Wenche Kristiansen leverer ikke melk på sommeren, til tross for at hun har melkerobot. (Foto: Lars Olav Haug)

Tidlig ute med løsdrift

Wenche (58) og Karl Erling (62) kjøpte Holm gård i 1982. Båsfjøset var fra 1977, og gården hadde historisk melkekvote på 65 tonn. De har dyrket og kjøpt opp mye jord, og var aktivt med i fellesbeite på 1990-tallet. Det er også 20 vinterfôra sau på gården.

Dagens kvote på 150 tonn gir rom for ca. 20 melkekyr og 25-30 kviger, med fullt påsett og oppfôring av oksekalver. De bygde nytt fjøs i 1998, og var tidlig ute med løsdrift. De skulle ha det mer lettvint, og bygde samtidig to tårnsiloer som fortsatt er i bruk.

De har dyrket og kjøpt opp mye jord, og slår nå 400 dekar, hvorav halvparten på leiejord. I tillegg har de en del beiter, og høster også noe fôr i utmark.

Prioriterer beitebruk

– Hvordan forklarer du driftsformen med sommertørre kyr når dere har robot?

– Det gir ikke optimal utnyttelse av driftsapparatet, men er en prioritering som skriver seg fra tiden med fellesbeite. Gjennom årene har vi hatt lite jord, og ikke kunnet bruke innmarka til beite. Men både kviger og tørre melkekyr kan gå i utmarka. Vi har konsentrert kalving fra midten av oktober til ut november, derfor kan vi slippe ut alle hodyra. Det er bærekraftig å utnytte beiteressursene, og generelt er det bra for dyra å beite. Dyrene tar opp mange fôrenheter i utmarka.

Annonse

– Det er enklere å drive beitebruk med denne besetningen enn med større besetninger. Det er tragisk at besetninger blir så store at det blir for komplisert å drive aktivt beitebruk og utnytte utmark, spesielt med vårt klima med en god del nedbør i beitesesongen, sier Wenche.

Rimelig fôr

– Industrien i Tine ønsker jevn tilførsel av melk, men det harmonerer ikke med et aktivt beitebruk. Vi prioriterer beitebruken fordi vi er opptatt av det, og henter mye rimelig fôr med et begrenset jordbruksareal. Når Tine innfører melkepris som prioriterer jevn produksjon hele året, så er det ikke til fordel for beitebruken. Det har en verdi i seg selv at dyrene går ute, og den verdien er i ferd med å bli større. Det er en av mange interessante problemstillinger i melkeproduksjonen.

– Roboten kan bli som en boble som går hele året, men det er faktisk en maskin man kan slå av og på. Så kan vi produsere kvota i de månedene kyrne melker, sier Wenche.

Bredbånd var utfordringen

Siden begge reiser mye, la de stor vekt på serviceapparat da de valgte robot. De leier inn avløser når det trengs, og teknologiske utfordringer har aldri vært en problemstilling. De har tre sønner, og alle kunne betjene roboten etter en kort innføring.

– Utfordringen var ikke roboten, men å finne en bredbånd/internettleverandør. Men det løste seg, og vi får internett via luft fra ei mast i Øksnes på den andre siden av fjorden. Så vi kan i teorien styre roboten fra hvor som helst i verden. Det sier noe om den reisen vi har vært med på i norsk landbruk, sier Wenche.

Hevet fjøstaket

– Måtte dere gjøre mye med fjøset for å få inn roboten?

– Løsdriftsfjøs hadde vi jo, så vi tok ut melkestallen og satte inn roboten der. Det ble løst på en bra måte. Skulle vi bygd nytt fjøs med robot og kvote på 150 tonn, spørs det om det hadde hengt sammen økonomisk. Det er vanskelig å regne seg fram til lønnsomhet i et sånt prosjekt med så liten kvote. Det er synd, for med utgiften til nytt løsdriftsfjøs i tillegg ville strukturrasjonaliseringen slått inn.

– I stedet for takstoler måtte vi sette inn limtredrager fordi det ble for lavt under taket til roboten. Men det var uansett små investeringer for å få roboten på plass. Regninga kom på 1,3 millioner, og det var roboten som kostet.

Gjør det på sin måte

– Det handler om prioritering, og hva som passer på din gård. Holm hadde i utgangspunktet begrensede ressurser, og da måtte vi finne vår måte å drive på, ut fra ressursgrunnlag og hvordan vi ville ha det. Det er mange forståsegpåere som vil komme med gode råd, men vi mente det var viktig å sette oss godt inn i det og gjøre det på vår måte. Og så er det artig å få det til når mange sier at det ikke går, sier Wenche.

– Hvilke krav har dere til inntjening?

– Vi har prioritert å bygge opp denne gården. Det har vært en styrke at begge har vært engasjert og interessert, samstemmer Wenche Kristiansen og Karl Erling Nordlund.

Neste artikkel

Advarer mot rustangrep i nye fjøs