Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Regjeringen settter all anstendighet til side

Regjeringens foreslåtte kompensasjon til pelsdyrbøndene vekker kraftige reaksjoner hos Pelsdyralslaget og Bondelaget.

«Skammelig». «Udemokratisk». «Kalkulert og brutalt». Reaksjonene i landbruket er mange og sterke, etter pelsdyr-forslaget Landbruks- og matdepartementet torsdag la ut på høring. Forslaget omhandler en lovsetting av forbud mot pelsdyrhold i Norge, og hvilken økonomisk kompensasjon pelsdyroppdretterne skal få.

Bakteppet for forslaget, er at Venstre i januar fikk gjennomslag for en styrt avvikling av pelsdyrnæringa. Det skjedde ett år etter at daværende flertall på Stortinget bestående av Høyre, Frp og KrF vedtok det motsatte: En bærekraftig utvikling av næringa.

365 avviklingsmillioner

Regjeringen tar i sitt forslag høyde for en rekke usikkerhetsmomenter, men forventer en utbetalt kompensasjon på totalt 365 millioner kroner.

– Det er urovekkende at Høye og Frp snur 180 grader om næringas framtid og går inn for avvikling, og deretter ikke er villige til å gjøre opp for seg på en anstendig måte. Det gir ikke mening å drive næringspolitikk på den måten, sier bondelagsleder Lars Petter Bartnes i en pressemelding torsdag.

Bondelaget mener det er grunnlag for å drive næringa videre innenfor rammen av næringas nye dyrevelferdsprogram.

I regjeringens forslag fremgår også en rekke forutsetninger for at kompensasjon i det hele tatt skal kunne gis:

* Kompensasjonsordningen skal bare gjelde eksisterende næringsutøvere per 15. januar 2018. Dette er tidspunktet da regjeringens intensjon om å avvikle pelsdyrnæringen, slik det er beskrevet i Jeløya-plattformen, ble kjent.

* Konsekvensen er i praksis at man ikke kan etablere seg som pelsdyroppdretter på et seinere tidspunkt for å komme i posisjon til å motta kompensasjon.

* Kompensasjonsordningen skal bare omfatte produsenter som har avviklet pelsdyrholdet etter at et forbud mot pelsdyrhold er vedtatt.

Ønsker forbud i egen lov

Regjeringen vil også lovfeste næringsforbudet i en egen, ny lov. Regjeringen viser her til Stortingsmelding 8 (2016-2017) om pelsdyrnæringa. Der ble det uttalt at et forbud mot å drive med pelsdyr er så inngripende at det krever en klar hjemmel i lov.

Regjeringens tanke er nå å samle både forbudet, bestemmelser om avviklingsperiode (til 2024/2025) og erstatning/kompensasjon til pelsdyrbøndene i én ny lov, snarere enn å innlemme bestemmelsene i dagens dyrevelferdslov.

Annonse

I første omgang, skal regjeringens forslag ut på høring. Høringsfristen er satt til 31. januar 2019.

– Skammelig!

Norges Pelsdyralslag tordner over forslaget i sin helhet.

– Dette er et skammelig forslag fra regjeringen. De har hestehandlet med en hel næring, satt demokratiske prosesser til side og snudd livene til flere hundre familier på hodet. Dette er nesten verre. Nå velger de også å sette all anstendighet til side, og slår fast at de vil ruinere bøndene helt, uttaler leder Bertran Trane Skadsem i Norges Pelsdyralslag i en pressemelding torsdag.

Pelsdyralslaget mener forslaget er uttrykk for «katastrofal distriktspolitikk», og viser til at pelsdyrnæringa er landbrukets fjerde største eksportnæring. Den står for 500 arbeidsplasser og 300 millioner kroner i eksportinntekter.

Organisasjonen setter nå sin lit til at KrF, som trolig går inn i reelle regjeringsforhandlinger, vil stanse forslaget.

– Dette handler om lys i husene i Distrikts-Norge. Bare litt over en fjerdedel av pelsdyrbøndene har i dag jobber helt utenfor næringen. Blant dem som kombinerer pelsoppdrett med annen gårdsdrift, er pelsdriften en forutsetning for at resten av gårdsdriften skal overleve. Dette er i områder der det hverken er jord eller kvoter til enkelt å legge ned driften, sier Skadsem.

Kompensasjonen vil ikke engang dekke kostnadene til de investeringene som er gjort i næringa for å styrke dyrevelferden, påpeker organisasjonen.

Helt ulike kostnadsanslag

Hvor mye vil det så koste å kompensere samtlige pelsdyrbønder for tapt næringsinntekt? Her spriker anslagene voldsomt. Regjeringen viser til en eldre rapport fra Menon, som ser mest på samfunnsmessige konsekvenser. Ifølge den rapporten, er kostnadene knyttet til nedleggelse av næringa 165 millioner. Analyser fra Samfunnsøkonomisk analyse og Oslo Economic fastslår på sin side at kostnaden vil være 2,3 milliarder.

Ifølge Nationen, er forklaringen på det enorme spriket, enkelt forklart, at det regnestykket som kommer fram til 165 millioner antar at pelsdyroppdretterne finner seg en annen jobb etter at virksomheten blir forbudt. Utregningen som lander på 2,3 milliarder har ikke med denne forutsetningen.

Skulle Stortinget vedta et forbud mot pelsdyrhold i løpet av 2019, er det ifølge regjeringen mest nærliggende at utbetalinger av kompensasjon først vil starte i 2020.

Neste artikkel

Tilbyr T-skjorte med «Redd ulven – skyt bønda»